Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

talemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som en snakker;
muntlig språk;
til forskjell fra skriftmål

talespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

muntlig språk;
til forskjell fra skriftspråk

talemålsnormering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å fastsette regler for hvordan et talemål bør være

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

normal (1, 2) for hvordan et talemål bør være

standard østnorsk

Betydning og bruk

normalisert talemål på Østlandet;

svorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

språk (særlig talemål) som er en blanding av norsk og svensk
Eksempel
  • de forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • hun snakker et slags svorsk

østnorsk 1, austnorsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

substantivering av østnorsk (2

Betydning og bruk

i språkvitenskap: fellesbetegnelse på dialektene på Østlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til forskjell fra vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard østnorsk
    normalisert talemål på Østlandet

bokmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrevet på’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra talemål
  2. fra 1929: betegnelse for den ene av Norges to offisielle skriftspråk, utviklet fra dansk og norsk-dansk (1 og påvirket av norsk talemål;
    til forskjell fra nynorsk (1, 1)
    Eksempel
    • bokmål og nynorsk er de to offisielle norske skriftspråkene

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivningsformer som ligger nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk

språkundertrykking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å holde nede eller ikke ville godkjenne et skriftspråk eller talemål

radikalt bokmål

Betydning og bruk

bokmål skrevet med rettskrivingsformer som ligger nær talemål eller nynorsk;

Nynorskordboka 21 oppslagsord

talemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som ein snakkar;
munnleg språk;
til skilnad frå skriftmål

talespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

munnleg språk;
til skilnad frå skriftspråk

talemålsnormering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast reglar for korleis eit talemål bør vere

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

normal (1, 2) for korleis eit talemål bør vere

svorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
  • dei forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • ho snakkar eit slags svorsk

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk

austnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

substantivering av austnorsk (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for målføra på Austlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til skilnad frå vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard austnorsk
    normalisert talemål på Austlandet

vulgærlatin

substantiv hankjønn

Opphav

av vulgær

Tyding og bruk

folkeleg latinsk talemål som dei romanske språka har utvikla seg frå

språkundertrykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å halde nede eller ikkje vilje godkjenne eit skriftspråk eller talemål

standard austnorsk

Tyding og bruk

normalisert talemål på Austlandet;
Sjå: austnorsk