Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tømrer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har tømring (1 som yrke

tømre

verb

Opphav

norrønt timbra, av tømmer

Betydning og bruk

  1. bygge av tømmer eller annet trevirke
    Eksempel
    • tømre opp en hytte
    • brukt som adjektiv:
      • en tømret koie
  2. i overført betydning: få i stand
    Eksempel
    • tømre sammen en sterk organisasjon;
    • tømre premissene

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin tectonicus ‘som gjelder bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrer, byggmester’; jamfør arkitekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller har sammenheng med oppbygging, bevegelse og utvikling av jordskorpa
    Eksempel
    • tektonisk bevegelse;
    • tektoniske endringer i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjelder formgiving der en bevisst smelter sammen de enkelte leddene til en helhet
    Eksempel
    • arbeidene hans har en tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken

tømmermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for tømrer
  2. trebukk (1) med lange følehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    ha hodepine etter en rus

tømrermester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tømre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tømmerhus som er under bygging
    Døme
    • arbeide på tømra

tømrar

substantiv hankjønn

Opphav

av tømre (2

Tyding og bruk

person som har tømring (1) som yrke

tømre 2

tømra

verb

Opphav

norrønt timbra; av tømmer

Tyding og bruk

  1. byggje av tømmer eller anna trevyrke
    Døme
    • tømre opp eit hus;
    • han held på og tømrar
    1. brukt som adjektiv:
      • ei tømra hytte
  2. i overført tyding: få i stand
    Døme
    • tømre fast hopehavet;
    • tømre opp eit nytt system;
    • tømre saman ein sterk organisasjon

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle;
    • tektoniske endringar i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
    Døme
    • husa har ei karakterfull, tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken

tømmermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre neming for tømrar
  2. trebukk (1) med lange veidehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    vere fyllesjuk etter rus

tømrarmeister

substantiv hankjønn

Tyding og bruk