Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

svang

substantiv ubøyelig

Opphav

etter tysk egentlig ‘være i svingning’

Betydning og bruk

foreldet, i uttrykk som

Faste uttrykk

gå i svang
være gjengs, alminnelig utbredt

svinge 1

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

nå sjelden: svinge (

Eksempel

han svang seg over gjerdet;
de svang seg i salen;
fuglen svang seg mot himmelen

gå i svang

Betydning og bruk

være gjengs, alminnelig utbredt;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

svang 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

gå i svang
vere i omløp

svang 2

adjektiv

Opphav

samanheng med svinge

Tyding og bruk

tom, smal over magen;
slunken
Døme
- kua var svang;
- vere svange og svoltne
svolten

gå i svang

Tyding og bruk

vere i omløp;

Sjå: svang

svenge, svengje

svenga, svengja

verb

Opphav

norrønt svengja; av svang (

Tyding og bruk

snøre inn;

gjere smal, slunken

Faste uttrykk

svenge seg
dra inn magen

svangside

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

side frå sidebeina til svangen