Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stutte

verb

Betydning og bruk

gjøre stutt, korte
Artikkelside

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Betydning og bruk

Artikkelside

hønsefugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i flertall: orden av store og mellomstore fugler med bred kroppsbygning, stutt nebb og stutte, runde vinger fra for eksempel fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefugler
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

stutt

adjektiv

Opphav

norrønt stuttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er lang;
    Døme
    • ei stutt samtale;
    • vere stutt, men breivaksen;
    • bli for stutt – òg: ikkje greie seg
  2. Døme
    • vere stutt på det
Artikkelside

daktyl

substantiv hankjønn

Uttale

daˊktyl; daktyˊl

Opphav

av gresk daktylos ‘finger’, det vil seie ‘treledda’, etter dei tre ledda på fingeren

Tyding og bruk

versefot med ei lang og to stutte stavingar
Artikkelside

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis
Artikkelside

hønsefugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av store og mellomstore fuglar med brei kroppsbygnad, stutt nebb og stutte, runde venger frå til dømes fasanfamilien;
    Galliformes
  2. fugl av ordenen hønsefuglar
Artikkelside

lågbeint

adjektiv

Tyding og bruk

som har stutte bein;
Artikkelside

knipetong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tong med heller lange handtak og stutte, bogne kjeftar med egg (1, 1)
Artikkelside

tòle, tole 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje av norrønt tala f ‘perle’, oblike kasus tǫlu

Tyding og bruk

kvart av dei stutte, ringforma beina i ryggrada;
Artikkelside

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser
Artikkelside

tikke 4

tikka

verb

Opphav

av tikk (3

Tyding og bruk

  1. med små, jamne mellomrom lage ei monoton rekkje av stutte, kneppande lydar;
    seie tikk
    Døme
    • uret tikkar
  2. kome fram, bli skriven med små, kneppande lydar
    Døme
    • meldinga tikka inn på fjernskrivaren
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røyk – fylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
Artikkelside
Side 1 av 2