Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

storpart

substantiv hankjønn

Opphav

av stor

Betydning og bruk

oftest i bestemt form: størstedelen
Eksempel
  • reise med storparten av fortjenesten

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Betydning og bruk

de fleste;
flertall, storpart;
motsatt minoritet
Eksempel
  • være i majoritet i en forsamling;
  • majoritet ved en avstemning

hovedvekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. største vekt eller fokus;
    Eksempel
    • dette er en avis med hovedvekt på kultur
  2. Eksempel
    • hovedvekten av gjestene var lokale

Faste uttrykk

  • legge hovedvekten på
    framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
    fokusere på;
    legge størst vekt på

hovedmengde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største del av noe;

hovedtyngde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største vekt;
    Eksempel
    • taleren la hovedtyngden på de sosiale problemene
  2. Eksempel
    • hovedtyngden av befolkningen bor i byer og tettsteder

mestepart

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • mesteparten av dagen;
  • mesteparten av elevene

Nynorskordboka 8 oppslagsord

storpart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den største delen
Døme
  • reise med storparten av fortenesta

hovudtyngd, hovudtyngde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største tyngd, vekt;
    Døme
    • talaren la hovudtyngda på dei sosiale problema
  2. Døme
    • hovudtyngda av folket bur i byar og tettstader

majoritet

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin maioritatis, genitiv av maioritas

Tyding og bruk

dei fleste;
fleirtal, storpart;
motsett minoritet
Døme
  • vere i majoritet i ei forsamling;
  • få majoritet ved ei røysting

hovudvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. største vekt eller fokus;
    Døme
    • avisa har hovudvekta på kultur
  2. Døme
    • hovudvekta av turistane var svenske

Faste uttrykk

  • leggje hovudvekta på
    framheve;
    fokusere på;
    leggje størst vekt på

hovudmengd, hovudmengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

største del av noko;

hovudmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tyngd 1, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; av tung

Tyding og bruk

  1. i fysikk: tyngdekraft;
    trykk (3, 1) frå ein lekam mot underlaget på grunn av tyngdekrafta;
    allment: det å vere tung;
    (stor) vekt, masse
    Døme
    • det er lita, stor tyngd i denne børa;
    • leggje seg på med heile tyngda si
  2. Døme
    • kjenne slik tyngd over seg, for bringa;
    • leggje tyngd på ordet, stavinga
  3. Døme
    • orda hans har slik tyngd;
    • argumentasjonen manglar tyngd;
    • boka har inga tyngd;
    • laget har for lita tyngd i angrepet
  4. Døme
    • tyngda av elevane, arbeidet, trafikken

mestepart

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • mesteparten av dagen;
  • mesteparten av elevane