Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mann som en slekt nedstammer fra;
hanndyr som (hus)dyr nedstammer fra;
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)
Artikkelside

joner

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av Ion, ifølge mytologien jonernes stamfar

Betydning og bruk

person som hørte til en av de greske folkegruppene i antikken
Artikkelside

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , fra gælisk ‘avkom’; opprinnelig av latin planta ‘avlegger’

Betydning og bruk

  1. sosial gruppe som bygger på at medlemmene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som en sosial eller religiøs enhet
    Eksempel
    • en skotsk klan;
    • somaliske klaner
  2. (hemmelig) gruppe med sterkt samhold;
    Eksempel
    • tilhøre klanen
Artikkelside

metusalem

substantiv hankjønn

Uttale

metuˊsalem

Opphav

etter navnet Metusalem, stamfar i urtiden som ifølge Bibelen ble 969 år gammel

Betydning og bruk

eldgammel person
Artikkelside

atavisme

substantiv hankjønn

Uttale

atavisˊme

Opphav

av latin atavus ‘stamfar’

Betydning og bruk

det at en tidligere egenskap som ikke lar seg påvise i de mellomliggende slektsleddene, kommer igjen i et senere slektsledd
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane av hankjønn, ættfar;
    ascendent av hankjønn
Artikkelside

ættfar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mann som ei ætt nedstammar frå;
    jamfør ættmor
Artikkelside

jonar

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av Ion, etter mytologien stamfar til jonarane

Tyding og bruk

person som høyrer til ei av dei greske folkegruppene i antikken
Artikkelside

merovingar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Merovech, konge over frankarane 451–458 og rekna som stamfar for ætta

Tyding og bruk

medlem av kongeætt som grunnla det frankiske riket
Artikkelside

atavisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin atavus ‘stamfar’

Tyding og bruk

det at ein tidlegare eigenskap som ikkje let seg påvise i dei mellomliggjande ættledda, kjem att i eit seinare ættledd
Artikkelside

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til jødefolket
    Døme
    • patriarkane Abraham, Isak og Jakob
  2. overhovud i den ortodokse kyrkja;
    ærestittel for katolsk biskop av høg rang
    Døme
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammal mann (som blir oppfatta som overhovud i familien eller slekta)
Artikkelside

metusalem

substantiv hankjønn

Uttale

metuˊsalem

Opphav

etter namnet Metusalem, stamfar i urtida som ifølgje Bibelen vart 969 år gammal

Tyding og bruk

eldgammal person
Artikkelside

klan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk , frå gælisk ‘avkom’; opphavleg av latin planta ‘avleggjar’

Tyding og bruk

  1. sosial gruppe som byggjer på at medlemene har felles stamfar eller stammor, og som ofte fungerer som ei sosial eller religiøs eining
    Døme
    • ein skotsk klan;
    • somaliske klanar
  2. (hemmeleg) gruppe med sterkt samhald;
    Døme
    • høyre til i klanen
Artikkelside