Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1326 treff

Bokmålsordboka 675 oppslagsord

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg (muntlig eller skriftlig);
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

språke

verb

Betydning og bruk

blande elementer fra forskjellige spåk eller dialekter;
Eksempel
  • ungdommen språker i vei
Artikkelside

inuittisk 1

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for språk i den eskimoiske grenen av den eskimoisk-aleutiske språkfamilien
Artikkelside

segregering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å holde ulike befolkningsgrupper i et land eller område fra hverandre basert på hudfarge, rase, religion eller lignende;
  2. inndeling i grupper basert på etnisk bakgrunn, språk, religion eller lignende
    Eksempel
    • segregeringen øker i byene;
    • vi må arbeide aktivt mot segregering
Artikkelside

tegnspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. visuelt språk (med betydningsbærende tegn og grammatiske regler) som uttrykkes ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og kroppsholdning, særlig brukt i kommunikasjon mellom (eller med) døve
    Eksempel
    • norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk;
    • hun behersker både norsk og amerikansk tegnspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder og mimikk
    Eksempel
    • han kan ikke noe særlig norsk, så det ble mye tegnspråk
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: (mer eller mindre) standardisert dialekt eller språk benyttet som felles talemål i et område eller en viss funksjon;
Artikkelside

stammespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk brukt i en stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for en gruppe;
Artikkelside

standardspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: standardisert dialekt eller språk som brukes som felles (skrift)språk innenfor et område;
til forskjell fra dialekt
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside

squaw

substantiv hankjønn

Uttale

skvå

Opphav

gjennom engelsk, fra et nordamerikansk språk

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for kvinne som hører til et av urfolkene i USA og det sørlige Canada
Artikkelside

Nynorskordboka 651 oppslagsord

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg (munnleg eller skriftleg);
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

språke

språka

verb

Tyding og bruk

blande element frå forskjellige språk eller dialekter;
Døme
  • kome heim frå byen og språke
Artikkelside

spondé, sponde

substantiv hankjønn

Uttale

spåndeˊ

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk sponde ‘drikkoffer’

Tyding og bruk

versefot som i antikke språk er sett saman av to lange stavingar, i moderne germanske språk av to trykksterke stavingar
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

segregering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde ulike befolkningsgrupper i eit land eller område frå kvarandre basert på hudfarge, rase, religion eller liknande;
  2. inndeling i grupper basert på etnisk bakgrunn, språk, religion, sosial bakgrunn eller liknande
    Døme
    • segregeringa aukar i byane;
    • skulen arbeider aktivt mot segregering
Artikkelside

seksualisere

seksualisera

verb

Tyding og bruk

gjere til gjenstand for (andres) seksuelle begjær;
leggje hovudvekta på kjønnslivet og seksuelt samvære
Døme
  • framstillingar som seksualiserer barn;
  • dei seksualiserte og objektiviserte kvinner
  • brukt som adjektiv:
    • seksualisert vald;
    • seksualiserte bilete;
    • eit seksualisert språk
Artikkelside

stammespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. språk brukt av ei stamme (1, 3)
  2. måte å snakke på, ord og uttrykk spesielt for ei gruppe;
    Døme
    • avdelinga hadde sitt eige stammespråk
Artikkelside

standardspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: standardisert dialekt eller språk nytta som sams (skrift)språk i eit område;
til skilnad frå dialekt
Artikkelside

standarddialekt

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: (meir eller mindre) standardisert dialekt eller språk nytta som sams talemål i eit område eller i ein viss funksjon;
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
Side 1 av 68