Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1345 treff

Bokmålsordboka 683 oppslagsord

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

språke

verb

Betydning og bruk

blande elementer fra forskjellige spåk eller dialekter;
Eksempel
  • ungdommen språker i vei
Artikkelside

talegjenkjenning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

talegjenkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bruk av datateknologi til å gjenkjenne og registrere muntlig språk, for eksempel for å styre apper eller gjøre talt tekst om til skreven tekst;
til forskjell fra stemmegjenkjenning
Artikkelside

anerkjennelse

substantiv hankjønn

anerkjenning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av anerkjenne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinne anerkjennelse;
    • arbeidet fortjener anerkjennelse
  2. det å anerkjenne noe;
    forståelse, aksept, samtykke (2
    Eksempel
    • anerkjennelse av norsk tegnspråk som eget språk
Artikkelside

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • lyse velsignelsen;
    • ta imot velsignelsen
  2. god omstendighet eller skjebne;
    Eksempel
    • være til velsignelse for sine nærmeste;
    • det er en stor velsignelse å slippe;
    • det er en sann velsignelse at du kom inn i livet mitt
  3. Eksempel
    • dere har min velsignelse til tiltaket;
    • få kirkelig velsignelse
Artikkelside

gammelsvensk

substantiv intetkjønn eller hankjønn

gammalsvensk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for svensk språk i eldre tid, særlig perioden fra cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svensk språk i eldre tid, spesielt perioden fra cirka 1200 til 1526
Artikkelside

mellomnorsk 1

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

språk som ble snakket og skrevet i Norge i senmiddelalderen, i perioden fra rundt 1350 til 1536
Artikkelside

tegnspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. visuelt språk (med betydningsbærende tegn og grammatiske regler) som uttrykkes ved hjelp av håndbevegelser, mimikk og kroppsholdning, særlig brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Eksempel
    • norsk tegnspråk er Norges nasjonale tegnspråk;
    • hun behersker både norsk og amerikansk tegnspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Eksempel
    • han kan ikke noe særlig norsk, så det ble mye tegnspråk
Artikkelside

norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av norsk (2

Betydning og bruk

språk i den vestnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Norge
Eksempel
  • skrive god norsk;
  • ha problemer med norsken på skolen
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt norsk
Artikkelside

Nynorskordboka 662 oppslagsord

språk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sprake

Tyding og bruk

  1. system nytta av menneske for å uttrykkje seg og kommunisere;
    menneskeleg tale
    Døme
    • språket skil mennesket frå dyra
  2. variant av språk (1) brukt av ei folkegruppe eller i eit geografisk område;
    Døme
    • klassiske språk;
    • snakke fleire framande språk;
    • norsk er eit språk med mange dialekter
  3. Døme
    • juridisk språk;
    • granske språket til Garborg;
    • opposisjonen brukte eit kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Døme
    • fuglane har sitt eige språk;
    • språket i musikken
  5. brukt som etterledd i samansetningar: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i samansetningar: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke same språket
    leggje det same i orda og omgrepa, forstå kvarandre
    • politikarane snakkar ikkje same språket som veljarane
  • tale sitt tydelege/eige språk
    vise noko tydeleg
    • desse tala taler sitt tydelege språk;
    • bileta talte sitt eige språk
  • ut med språket
    sei det du veit
Artikkelside

språke

språka

verb

Tyding og bruk

blande element frå forskjellige språk eller dialekter;
Døme
  • kome heim frå byen og språke
Artikkelside

velsigning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: (rituell) forkynning av Guds godleik og medynk
    Døme
    • lyse velsigninga over kyrkjelyden;
    • ta imot velsigninga
  2. godt omstende eller god lagnad;
    Døme
    • det er ei velsigning å ha deg her;
    • eg kjende det som ei velsigning å få sleppe
  3. Døme
    • de har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket;
    • få velsigning av sjefen til å gå i gang med noko
Artikkelside

gammalsvensk, gamalsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526;
Artikkelside

fornsvensk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

svensk språk i eldre tid, særleg perioden frå cirka 1200 til 1526
Artikkelside

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1536
Artikkelside

teiknspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. visuelt språk (med tydingsberande teikn og grammatiske reglar) som blir uttrykt ved hjelp av handrørsler, mimikk og kroppshaldning, særleg brukt i kommunikasjon mellom eller med døve
    Døme
    • norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg;
    • han kan både norsk og svensk teiknspråk
  2. måte å kommunisere på ved hjelp av geberder (1 og mimikk
    Døme
    • ho prøver med teiknspråk å få sjåføren til å ryggje
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. om lys, luft: strålande (2, lysande (1);
    Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå
Artikkelside

synkroni

substantiv hankjønn

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

studium av tilstanden i eitt eller fleire språk i ein viss periode eller på eit visst tidspunkt utan omsyn til forhistorie;
til skilnad frå diakroni
Artikkelside