Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

speke

verb

Opphav

beslektet med spik egentlig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke eller røyke kjøtt eller fisk
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt

spekne

verb

Opphav

av speke

Betydning og bruk

bli speken

Nynorskordboka 9 oppslagsord

speke 2, spekje

speka, spekja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • flesk høver godt til å speke;
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt
    • i overført tyding:
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

  • speke kjøtet sitt
    leve asketisk

speke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av speke (2

Tyding og bruk

i visse uttrykk:
Døme
  • gå i spekebli speken;
  • hengje opp til speke

Faste uttrykk

  • i speke
    om fisk, kjøt: så mykje salta el. tørka at det kan etast utan koking el. steiking

speken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er i speke (1
  2. om dyr eller menneske: mager (2, tynn;
    Døme
    • ho er skrapa og speken

i speke

Tyding og bruk

om fisk, kjøt: så mykje salta el. tørka at det kan etast utan koking el. steiking;
Sjå: speke

spekne

spekna

verb

Tyding og bruk

Døme
  • i den tørre lufta speknar flesket fort

spekeskinke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skinke som er i speke

spekekjøt, spekekjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt som er i speke

spekeflesk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

flesk som er i speke (1

skinke 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skank (1; frå lågtysk ‘lårbein’

Tyding og bruk

baklår (av ein gris)
Døme
  • hengje opp ei skinke til speke