Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

spalte 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

oppløse i mindre bestanddeler;
bryte ned;
kløyve, splitte
Eksempel
  • vann kan spaltes ved elektrolyse;
  • spalte atomer;
  • partiet var spaltet i ulike fraksjoner
  • brukt som adjektiv:
    • en spaltet personlighet

spalting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

spaltning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spalting av atomer
  2. det at noen eller noe er spaltet;
    splittet tilstand;
    Eksempel
    • spaltingen i partiet

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;

uspaltet, uspalta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er spaltet
Eksempel
  • uspaltede atomer

kloven

adjektiv

Opphav

norrønt klofinn, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

revnet, spaltet
Eksempel
  • stokken var kloven på midten

anhydrid

substantiv intetkjønn

Uttale

anhydriˊd

Opphav

av an- (2 og hydrid

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse (3) som oppstår når et vannmolekyl blir spaltet fra ett eller to molekyler av en annen forbindelse, særlig syre

leppe-kjeve-gane-spalte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for medfødte misdannelser som gjør at overleppa eller ganen er spaltet

Nynorskordboka 0 oppslagsord