Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder samfunnet;

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

idiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av idio-; jamfør dialekt

Betydning og bruk

personlig språk;
til forskjell fra dialekt og sosiolekt

gatespråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sosiolekt i et bystrøk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt

sosio-

prefiks

Opphav

av latin socius; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld samfunnet;

gatespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sosiolekt i eit bystrøk

idiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av idio-; jamfør dialekt

Tyding og bruk

personleg språk;
til skilnad frå dialekt og sosiolekt

dialekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seiast’

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt innanfor eit visst geografisk område;
jamfør sosiolekt
Døme
  • snakke dialekt