Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. musikkstykke for én stemme eller ett instrument
    Eksempel
    • synge, spille en solo;
    • fiolinsolo
  2. dans som utføres av en person

solo 2

adverb

Opphav

fra italiensk; av latin solus ‘alene’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli sittende helt solo;
  • synge, spille, danse soloalene, ofte med musikkledsagelse

solist

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

person som utfører en solo (1

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk sola (di cambio); av solo (2

Betydning og bruk

veksel som bare er utstedt i ett eksemplar

konsertant

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om instrument i orkester: som spiller solo
  2. som blir framført som konsert
    Eksempel
    • en konsertant versjon av operaen

soloprestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • målet kom etter en glimrende soloprestasjon av NN

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente å se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

Nynorskordboka 8 oppslagsord

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. musikkstykke for éi røyst eller eitt instrument
    Døme
    • trompetsolo;
    • spele, syngje ein solo
  2. dans som éin person utfører

solo 2

adverb

Opphav

frå italiensk av; latin solus

Tyding og bruk

Døme
  • bli sitjande heilt solo;
  • danse, spele, syngje soloaleine, ofte med tonefølgje

solist

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (1

Tyding og bruk

person som utfører ein solo
Døme
  • kor med solist

dunlett

adjektiv

Tyding og bruk

lett som dun (1;
svært lett
Døme
  • ein dunlett solo avslutta plata;
  • kvit, dunlett nysnø

konsertant

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om instrument i orkester: som blir spela solo skiftevis med andre soloinstrument
  2. som blir framført som konsert
    Døme
    • ei konsertant framføring av operaen

solaveksel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk sola (di cambio); av solo (2

Tyding og bruk

veksel som berre er utferda i eitt eksemplar

soloprestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

prestasjon gjord av éin person;
einmannsprestasjon
Døme
  • målet kom etter ein soloprestasjon av midtspissen

trompetsolo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

solo (1, 2) med trompet