Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

  1. sang eller spill framført av én stemme eller ett instrument
    Eksempel
    • spille improviserte soloer
  2. (del av) musikkstykke for én stemme eller ett instrument
  3. dans som utføres av en person
    Eksempel
    • en ballettforestilling med fem soloer

solo 2

adverb

Opphav

fra italiensk; av latin solus ‘alene’

Betydning og bruk

  1. i musikk, dans eller idrett: som utfører noe på egen hånd;
    alene
    Eksempel
    • spille solo;
    • synge solo;
    • danse solo;
    • syklisten kjørte solo inn til mål
  2. uten hjelp eller medvirkning fra andre;
    alene
    Eksempel
    • kjempe en kamp helt solo;
    • den første som fløy solo over Atlanterhavet

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

trompetsolo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

solo (1, 1) med trompet

solokarriere

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

karriere som soloartist

soloutspill

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

utspill (2) en kommer med uten å rådføre seg med andre
Eksempel
  • en politiker som kommer med kontroversielle soloutspill

soloartist

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

artist (1) som ikke opptrer som medlem i en gruppe

soloalbum

substantiv intetkjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

album (2) spilt inn alene (eller med akkompagnement) av en musiker som ellers synger eller spiller i en gruppe

solosang

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

sang av én person
Eksempel
  • seremonien ble innledet med solosang

solodans

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Betydning og bruk

særlig i ballett: dans som en person utfører alene

Nynorskordboka 15 oppslagsord

solo 1

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. song eller spel framført av éi røyst eller eitt instrument
    Døme
    • syngje ein solo;
    • saksofonisten imponerte med strålande soloar
  2. (del av) musikkstykke for éi røyst eller eitt instrument
  3. dans som éin person utfører

solo 2

adverb

Opphav

frå italiensk; av latin solus ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. i musikk, dans eller idrett: som utfører noko på eiga hand;
    aleine
    Døme
    • syngje solo;
    • danse solo;
    • ho spelar solo på saksofonen;
    • han løpte den siste kilometeren solo
  2. utan hjelp eller medverknad frå andre;
    aleine
    Døme
    • bli sitjande solo

trompetsolo

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

solo (1, 1) med trompet

solokarriere

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

karriere som soloartist

soloutspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

utspel (2) ein kjem med utan å rådføre seg med andre
Døme
  • soloutspel som vekte misnøye i partiet

soloartist

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

artist (1) som ikkje opptrer som medlem i ei gruppe

soloalbum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

album (2) spela inn aleine (eller med akkompagnement) av ein musikar som elles syng eller spelar i ei gruppe

solospel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

  1. i musikk eller ballspel: spel utført av éin person
    Døme
    • øve på solospel;
    • for mykje solospel øydelegg lagspelet
  2. i overført tyding: det at ein person i ei gruppe bryt ut og handlar på eiga hand
    Døme
    • partiet godtok ikkje noko solospel av representantane i denne saka

solosong

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

song av éin person
Døme
  • etter tala var det solosong

soloprestasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av solo (2

Tyding og bruk

prestasjon gjord av éin person
Døme
  • målet kom etter ein soloprestasjon av den nye spelaren