Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

slektskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være i slekt
  2. Eksempel
    • det er et nært slektskap mellom norsk og svensk språk;
    • det er slektskap mellom måtene de to forfatterne behandler stoffet på
Artikkelside

patriarkat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. en patriarks embete
  2. samfunnsform der faren er overhode i familien, og der slektskap, arv og lignende følger farssiden;
    motsatt matriarkat
  3. sterkt mannsdominert samfunnsform
Artikkelside

motivisk

adjektiv

Opphav

av motiv

Betydning og bruk

som gjelder kunstneriske eller musikalske motiver
Eksempel
  • diktene viser motivisk slektskap;
  • motivisk repetisjon i hitlåter
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

morsside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slektskap gjennom moren;
Eksempel
  • en tante på morssiden;
  • oldemødrene mine på morssiden
Artikkelside

likhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lik (3

Betydning og bruk

  1. det å være lik (3;
    fellestrekk, slektskap
    Eksempel
    • det er stor likhet mellom frisisk og engelsk;
    • det er en slående likhet mellom far og sønn;
    • hva består likheten i?
    • ytre likhet
  2. det å ha samme status, kår, retter
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap;
    • likhet for loven;
    • sosial likhet

Faste uttrykk

  • i likhet med
    slik som, tilsvarende
    • i likhet med de andre nordiske landene skal også Norge delta
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin familia ‘familie, husholdning’

Betydning og bruk

  1. gruppe som består av foreldre og barn og ofte utgjør en husstand
    Eksempel
    • en familie på fem;
    • familien Andersen;
    • jeg ønsker meg en stor familie
  2. personer som er knyttet sammen gjennom slektskap eller ekteskap
    Eksempel
    • være av god familie;
    • jeg er i familie med henne;
    • bare den nærmeste familie ble bedt i bryllupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av flere slekter;
    undergruppe av en orden (4)
  4. etterkommere etter ett avlsdyr
  5. i overført betydning: gruppe av ting eller fenomener som hører sammen
    Eksempel
    • i dag er psykiateren et aktet medlem av den medisinske familie;
    • en ny familie av datamaskiner ble introdusert på messen

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eget hjem med partner og få barn
Artikkelside

konjugasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: bøyning av verb;
    bøyningsklasse for verb;
    Eksempel
    • verb av første konjugasjon
  2. i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer
Artikkelside

kongenialitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kongenial

Betydning og bruk

åndelig slektskap
Artikkelside

høvdingblod

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

slektskap med en eller flere høvdinger;
Eksempel
  • hun var av høvdingblod
Artikkelside

Nynorskordboka 21 oppslagsord

slektskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere i slekt;
  2. Døme
    • det er nær slektskap mellom dei nordiske måla
Artikkelside

-menning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -menningr; av mann

Tyding og bruk

etterledd i ord for slektskap som firmenning og tremenning
Artikkelside

patriarkat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete som ein patriark (2) har
  2. samfunnsform der faren er overhovudet i familien, og der slektskap, arv og liknande følgjer farssida;
    motsett matriarkat
  3. sterkt mannsdominert samfunn
Artikkelside

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;
særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;
jamfør òg
Døme
  • også her er det tale om slektskap;
  • også du kan kome;
  • dei skulle også reise
Artikkelside

motivisk

adjektiv

Opphav

av motiv

Tyding og bruk

som gjeld kunstnarlege eller musikalske motiv
Døme
  • dikta viser motivisk slektskap;
  • motivisk repetisjon i hitlåtar
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

morsside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slektskap gjennom mora;
Døme
  • oldemødrene på morssida;
  • han liknar på morssida
Artikkelside

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
Artikkelside

likskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

  1. det å vere lik (3, 1);
    Døme
    • ytre likskap;
    • det nye bygget har stor likskap med det gamle bygget
  2. det å ha same status, kår, rettar
    Døme
    • sosial likskap;
    • likskap for lova;
    • fridom, likskap og brorskap

Faste uttrykk

  • i likskap med
    slik som, tilsvarande
    • landet fekk, i likskap med mange andre, problem med økonomien på denne tida
Artikkelside

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn
Artikkelside
Side 1 av 3