Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 16 oppslagsord

skrivar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skrifari; tyding 3 etter engelsk printer

Tyding og bruk

  1. person som gjer skrivearbeid;
  2. maskin som lagar utskrifter

sorenskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘(eid)svoren skrivar’

Tyding og bruk

  1. frå 2002: leiar av tingrett
  2. før 2002: domar (1) i heradsrett

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på pc
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gje att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: gje ei (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han vart skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
  • stå skrive
    vere ei allmenngyldig sanning

greve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt greifi, gjennom tysk, frå mellomalderlatin, opphavleg gresk hofftittel grapheus ‘skrivar’; samanheng med -graf

Tyding og bruk

mann med høgare adelstittel
Døme
  • prinsar og grevar

Faste uttrykk

  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • leve som ein greve
    ha det svært godt

skrive ut

Tyding og bruk

Sjå: skrive
  1. gjere vedtak om;
    avgjere, fastsetje
    Døme
    • skrive ut skatt;
    • skrive ut nyval
  2. trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
  3. kalle ut (soldatar);
  4. gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
    Døme
    • han vart skriven ut av sjukehuset

kopist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (av)skrivar eller lågare tenesteperson i departement
  2. person som kopierer noko eller nokon
    Døme
    • han er berre ein kopist og manglar eit eige uttrykk

hovmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestemann hos konge eller hovding
  2. fullmektig, skrivar (til dømes hos fut eller sorenskrivar)
  3. sjølvrådig eller grov person

blekkpatron

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

patron (1, 2) med blekk (3, 1) til skrivar (3) (eller fyllepenn)
Døme
  • skifte blekkpatroner

printer

substantiv hankjønn

Uttale

prinˊter

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

maskin som skriv ut tekst, figurar eller bilete frå ein datamaskin;

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå mellomalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opphavleg ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: prestevigd person;
    medhjelpar for presten
  2. om eldre forhold: skrivar, sekretær hos fyrste