Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

skrinn

adjektiv

Opphav

egentlig ‘skorpet, ru’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skrinn og blek;
  • skrinn jord, kost

mager 2

adjektiv

Opphav

norrønt magr

Betydning og bruk

  1. med lite fett på kroppen;
    i dårlig hold;
    tynn
    Eksempel
    • en mager hund;
    • et magert ansikt;
    • han er tynn og mager
  2. med lavt fettinnhold;
    kalorifattig
    Eksempel
    • magre oster;
    • leve på mager kost
  3. med lite humus og mye sand;
    skrinn, ufruktbar
    Eksempel
    • magert jordsmonn
  4. dårlig, skral;
    mangelfull
    Eksempel
    • et magert resultat;
    • det ble et magert utbytte;
    • en mager trøst

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk kar(i)ch

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • karrig jord
  2. dårlig, ugunstig
    Eksempel
    • leve under karrige forhold

lett i hamsen

Betydning og bruk

om dyr, ting eller mennesker: skrinn, tynn;
Se: hams

gold

adjektiv

Opphav

beslektet med gjeld (3

Betydning og bruk

  1. med lite eller ingen vegetasjon;
    skrinn, naken
    Eksempel
    • et goldt landskap

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; beslektet med ham (1

Betydning og bruk

  1. hylster av sammenvokste blader omkring nøtter hos hassel, eik og bøk;
    blad som sitter rundt en frukt, for eksempel jordbær og molte
    Eksempel
    • jordbær med hams
  2. skolm og blomsterdeler rundt frøene hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Eksempel
    • bjørnen rister lett på hamsen

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller mennesker: skrinn, tynn

skrott

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med skrinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være tung i skrotten;
    • få noe mat i skrotten
  2. slaktet dyr
    Eksempel
    • saueskrott, okseskrott
  3. bær, frukt uten den saftige eller kjøttfulle delen
    Eksempel
    • epleskrott

skrante

verb

Opphav

beslektet med skrinn

Betydning og bruk

ikke være helt frisk
Eksempel
  • han har skrantet noe i det siste

rabb, rabbe

substantiv hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

steinet, skrinn jordrygg

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opprinnelig ‘som har lite av’

Betydning og bruk

  1. som har lite til livsopphold;
    som har eller er preget av trang økonomi;
    Eksempel
    • fattige land;
    • fattige mennesker som tigger på gata
    • brukt som substantiv
      • de fattiges kår
  2. Eksempel
    • en fattig trøst;
    • jeg skal hjelpe deg etter fattig evne;
    • han manglet to fattige poeng på å vinne
  3. med lite innhold;
    Eksempel
    • fattig jord
  4. preget av savn;
    Eksempel
    • et fattig liv;
    • kjenne seg fattig

Nynorskordboka 20 oppslagsord

skrinn

adjektiv

Opphav

samanheng med skorpen

Tyding og bruk

    • ein lang og skrinn fyr;
    • grisen var for skrinn
    • kjøtet var skrint
    • få skrinn kost
    • jorda var skrinn

piren 1

adjektiv

Opphav

jamfør pire (1 og pire (4 i tydinga ‘vekse fram’

Tyding og bruk

liten av vekst;
skrinn, skranten, tynn, sped
Døme
  • groren er piren;
  • piren og tynn i røysta

Faste uttrykk

  • det er ikkje pire
    det er ikkje til å spøkje med
    • det er ikkje pire å spele framfor ein fullsett sal

mager 2

adjektiv

Opphav

norrønt magr

Tyding og bruk

  1. med lite feitt på kroppen;
    i dårleg hold;
    tynn
    Døme
    • ein mager hund;
    • andletet har vorte magrare
  2. med lågt feittinnhald;
    kalorifattig
    Døme
    • magre ostar;
    • leve på mager kost
  3. med lite humus og mykje sand;
    skrinn, ufruktbar
    Døme
    • mager jord
  4. dårleg, skral;
    mangelfull
    Døme
    • eit magert resultat;
    • det vart eit magert utbyte;
    • ei mager trøyst

nauv

adjektiv

Opphav

truleg frå frisisk og lågtysk nau ‘knapp, skrinn’; same opphav som nogg

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere nauv med maten;
    • vere nauv på det
  2. som knapt rekk;
    snau, knapp
    Døme
    • gje nauvt mål;
    • ha nauvt med pengar
    • brukt som adverb:
      • det var nauvt han greidde det
  3. om vind: som er mest imot, slik at båtar må leggjast nær opp til vinden
  4. som toler lite;
    sær, vrang

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk kar(i)ch

Tyding og bruk

  1. Døme
    • karrig jord
  2. dårleg, knapp
    Døme
    • leve under karrige tilhøve

lett i hamsen

Tyding og bruk

om dyr, ting eller menneske: skrinn, tynn;
Sjå: hams

gold

adjektiv

Opphav

samanheng med gjeld (3

Tyding og bruk

  1. med lite eller ingen vegetasjon;
    skrinn, naken
    Døme
    • eit goldt landskap

galde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dansk gold ‘skrinn, ufruktbar’

Tyding og bruk

hannplante av hamp

hams

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hams; samanheng med ham

Tyding og bruk

  1. hylster av samanvaksne blad kring nøttene hos bøk, hassel og eik;
    blad som sit kring ei frukt, til dømes jordbær og molte
    Døme
    • sleppe hamsen
  2. skolm og blomsterdelar kring frøa hos kløverplante
  3. ytre kroppsdekke;
    Døme
    • skifte hams;
    • han gjekk i same hamsen støtt

Faste uttrykk

  • lett i hamsen
    om dyr, ting eller menneske: skrinn, tynn

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føteneikkje våt;
    • skifte på seg tørttørre klede;
    • den grana er tørrinntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørrutan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brødmed lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • tørrom mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebodalkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hudmed lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tåreretter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørrslik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunnpå landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørtete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørtutan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, faktautan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat