Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
skrøne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
og
norrønt
skrum
‘skravl, skryt’
;
beslektet
med
skråle
Betydning og bruk
dikte
,
lyve
Artikkelside
skrøne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppdiktet historie
Eksempel
fortelle
skrøner
Faste uttrykk
slå en skrøne i
innbille en annen noe
Artikkelside
slå en plate
Betydning og bruk
fortelle en skrøne
;
bløffe
;
Se:
plate
,
slå
Artikkelside
plate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plata
,
gjennom
lavtysk
;
fra
gresk
platys
‘flat’
Betydning og bruk
tynt, flatt stykke
;
skive
(
1
I)
Eksempel
plater av bjørkefiner
som etterledd i ord som
bordplate
jernplate
sjokoladeplate
flate på
komfyr
eller
koketopp
til å sette kjele
eller
stekepanne på
rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk
;
musikkutgivelse på slikt medium
Eksempel
spille inn en plate
;
hun anmeldte plata i avisen
som etterledd i ord som
cd-plate
grammofonplate
lp-plate
Faste uttrykk
hakk i plata
stadig gjentaking av noe kjent
slå en plate
fortelle en skrøne
;
bløffe
Artikkelside
prime
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
våse, tøyse
skrøne, lyve
Eksempel
nå primer du
Artikkelside
historie
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
historia
‘undersøkelse, viten’
Betydning og bruk
utviklingsgang
i tid uten nærmere avgrensning
Eksempel
jordens
historie
;
menneskehetens
historie
(vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling
eller
en avgrenset del av den
Eksempel
landene i Midtøsten har en svært gammel
historie
;
være godt inne i Norges eldste
historie
;
Bergen bys
historie
;
historiens
første kvinnelige president
som etterledd i ord som
bibelhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
middelalderhistorie
slektshistorie
språkhistorie
verdenshistorie
livsløp, skjebne
Eksempel
vi fikk høre hele hennes
historie
verk, (lære)bok i
historie
(2)
Eksempel
skrive Norges
historie
fra 1814 til 1905
skolefag, studium med
historie
(2)
som emne
Eksempel
ha tre timer
historie
i uka
;
studere
historie
;
ta mastergrad i
historie
mindre fortelling, anekdote, skrøne
Eksempel
fortelle
historier
;
grove
historier
;
morsomme
historier
;
dikte opp en fæl
historie
(pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
Eksempel
det ble en dyr
historie
;
en nydelig
historie
;
han har visst vært innblandet i en del småkriminelle
historier
som etterledd i ord som
magehistorie
hjertehistorie
Faste uttrykk
gå over i historien
bli husket (for noe)
ta slutt, være til ende
historiens dom
ettertidens vurdering
historiens skraphaug
sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
apartheid havnet på historiens skraphaug
skape historie
utrett noe som vil huskes for ettertiden
;
skrive historie
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
være historie
ikke finnes lenger
;
være forbi, foreldet eller gammeldags
dette er nå
historie
Artikkelside
løgn
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
lygð
og
lygi
;
beslektet med
lyve
Betydning og bruk
det å
lyve
Eksempel
gripe noen i
løgn
utsagn som ikke er sant
;
usannhet
,
skrøne
(
1
I)
Eksempel
fare med
løgn
;
det er
løgn
fra ende til annen
;
det var blank løgn
;
de trodde på alle løgnene
;
spre løgner om folk
Faste uttrykk
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet
;
nødløgn
Artikkelside
lyve
,
juge
,
ljuge
,
lyge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
lyve
;
norrønt
ljúga
Betydning og bruk
si noe som en vet ikke er sant
;
skrøne
(
2
II)
Eksempel
nå
lyver
du!
være god til å lyve
;
jeg lyver ikke
;
han løy om alderen
;
lyve
så en tror det selv
gi et falskt bilde av virkeligheten
;
narre
Eksempel
speilet
lyver
ikke
;
statistikken lyver litt
Faste uttrykk
lyve noen full
fortelle noen en rekke løgner
lyve noen i ansiktet
lyve for noen ansikt til ansikt
lyver du meg opp i ansiktet?
jeg tolererer ikke å bli løyet rett i ansiktet
lyve på noen
fortelle en løgn om noen
lyve på seg noe
fortelle en løgn som er fordelaktig for en selv
lyve på seg en sykdom for å slippe billig unna
;
han løy på seg kunnskap om vin
lyve så det renner av en
fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
vitnene lyver så det renner av dem
Artikkelside
fabel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fabula
‘fortelling’, av
fari
‘si’
Betydning og bruk
kort, moralsk oppdragende fortelling der dyr, planter
eller
ting ofte handler som mennesker
Eksempel
en fabel om et dyr
;
Esops fabler
fantastisk historie
;
skrøne
(
1
I)
handlingsgang i et diktverk
;
måte som episodene i et litterært verk er knyttet sammen på
;
jamfør
plott
(
1
I)
Artikkelside
slå en skrøne i
Betydning og bruk
innbille en annen noe
;
Se:
skrøne
Artikkelside
Nynorskordboka
34
oppslagsord
skrøne
2
II
skrøna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skrumle
(
2
II)
og
skråle
Tyding og bruk
fortelje skrøner
;
dikte opp, lyge
Artikkelside
skrøne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrøne
(
2
II)
Tyding og bruk
oppdikta (morosam) soge
Døme
fortelje skrøner
Faste uttrykk
slå ei skrøne
dikte i hop noko for å berge seg
Artikkelside
rispe
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
rispe
(
1
I)
Tyding og bruk
remse
(
2
II)
,
skrøne
(
1
I)
Døme
han kunne mange artige risper
Artikkelside
plate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plata
,
gjennom
lågtysk
;
frå
gresk
platys
‘flat, brei’
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke
;
skive
(
1
I)
Døme
plater av bølgjeblekk
som etterledd i ord som
jernplate
sjokoladeplate
sponplate
flate på
komfyr
eller
koketopp
til å setje kjel
eller
steikjepanne på
rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk
;
musikkutgjeving på slikt medium
Døme
spele inn ei plate
;
han melde plata i avisa
som etterledd i ord som
cd-plate
grammofonplate
lp-plate
Faste uttrykk
hakk i plata
stadig oppattaking av noko kjent
slå ei plate
fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
Artikkelside
slå ei plate
Tyding og bruk
fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe
;
Sjå:
plate
Artikkelside
prime
prima
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vase, tøyse
skrøne, ljuge
Døme
eg trur du primar
stulle med unyttige ting
Artikkelside
dikte
dikta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dikta
,
av
lågtysk
dichten
,
påverka av
latin
dictare
;
jamfør
diktere
Tyding og bruk
skape ein skjønnlitterær tekst
;
arbeide kunstnarleg med ord
;
jamfør
dikt
(1)
Døme
dikte ein song
;
dikte ei historie
;
dikte om kjærleik
finne på
;
fantasere
Døme
dikte i hop ei skrøne
;
dikte opp ei historie
Artikkelside
gøyse
2
II
gøysa
verb
Vis bøying
Uttale
jøiˋse
Opphav
norrønt
geysa
;
samanheng
med
gyse
(
1
I)
og
gause
Tyding og bruk
strøyme,
velle
(
1
I)
, sprute,
syde
(1)
, renne (over);
jamfør
geysir
Døme
blodet gøyser ut
;
vatnet gøyser fram
;
gryta gøyser over
overdrive
;
skrøne
(
2
II)
;
slarve, spreie rykte
Artikkelside
gøys
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
jøys
Opphav
av
gøyse
(
2
II)
Tyding og bruk
eim
,
straum
,
sprut
(
1
I)
,
skvett
,
gaus
Døme
ein gøys av røyk
;
ein gøys av eld
;
ein gøys av blod
;
gøysen står
gjetord
;
lause ord, rykte
;
skrøne
(
1
I)
;
kyt
;
overdriving
Døme
gøysen går
;
det er berre gøys med han
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100