Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skrøne 2

verb

Opphav

og norrønt skrum ‘skravl, skryt’; beslektet med skråle

Betydning og bruk

skrøne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

oppdiktet historie
Eksempel
  • fortelle skrøner

Faste uttrykk

  • slå en skrøne i
    innbille en annen noe

slå en plate

Betydning og bruk

fortelle en skrøne;
bløffe;
Se: plate, slå

plate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe

prime

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. våse, tøyse
  2. skrøne, lyve
    Eksempel
    • nå primer du

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie

løgn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt lygð og lygi; beslektet med lyve

Betydning og bruk

  1. det å lyve
    Eksempel
    • gripe noen i løgn
  2. utsagn som ikke er sant;
    Eksempel
    • fare med løgn;
    • det er løgn fra ende til annen;
    • det var blank løgn;
    • de trodde på alle løgnene;
    • spre løgner om folk

Faste uttrykk

  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn

lyve, juge, ljuge, lyge

verb

Opphav

fra dansk lyve; norrønt ljúga

Betydning og bruk

  1. si noe som en vet ikke er sant;
    Eksempel
    • lyver du!
    • være god til å lyve;
    • jeg lyver ikke;
    • han løy om alderen;
    • lyve så en tror det selv
  2. gi et falskt bilde av virkeligheten;
    Eksempel
    • speilet lyver ikke;
    • statistikken lyver litt

Faste uttrykk

  • lyve noen full
    fortelle noen en rekke løgner
  • lyve noen i ansiktet
    lyve for noen ansikt til ansikt
    • lyver du meg opp i ansiktet?
    • jeg tolererer ikke å bli løyet rett i ansiktet
  • lyve på noen
    fortelle en løgn om noen
  • lyve på seg noe
    fortelle en løgn som er fordelaktig for en selv
    • lyve på seg en sykdom for å slippe billig unna;
    • han løy på seg kunnskap om vin
  • lyve så det renner av en
    fortelle gjentatte eller tilsiktede løgner
    • vitnene lyver så det renner av dem

fabel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fabula ‘fortelling’, av fari ‘si’

Betydning og bruk

  1. kort, moralsk oppdragende fortelling der dyr, planter eller ting ofte handler som mennesker
    Eksempel
    • en fabel om et dyr;
    • Esops fabler
  2. fantastisk historie;
  3. handlingsgang i et diktverk;
    måte som episodene i et litterært verk er knyttet sammen på;
    jamfør plott (1

slå en skrøne i

Betydning og bruk

innbille en annen noe;

Nynorskordboka 34 oppslagsord

skrøne 2

skrøna

verb

Opphav

samanheng med skrumle (2 og skråle

Tyding og bruk

fortelje skrøner;
dikte opp, lyge

skrøne 1

substantiv hokjønn

Opphav

av skrøne (2

Tyding og bruk

oppdikta (morosam) soge
Døme
  • fortelje skrøner

Faste uttrykk

  • slå ei skrøne
    dikte i hop noko for å berge seg

rispe 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg same opphav som rispe (1

Tyding og bruk

Døme
  • han kunne mange artige risper

plate

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lågtysk; frå gresk platys ‘flat, brei’

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Døme
    • plater av bølgjeblekk
  2. flate på komfyr eller koketopp til å setje kjel eller steikjepanne på
  3. rundt, skiveforma lagringsmedium for musikk;
    musikkutgjeving på slikt medium
    Døme
    • spele inn ei plate;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig oppattaking av noko kjent
  • slå ei plate
    fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe

slå ei plate

Tyding og bruk

fortelje ei skrøne, ei kvit løgn; lyge, bløffe;
Sjå: plate

prime

prima

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. vase, tøyse
  2. skrøne, ljuge
    Døme
    • eg trur du primar
  3. stulle med unyttige ting

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte

gøys

substantiv hankjønn

Uttale

jøys

Opphav

av gøyse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein gøys av røyk;
    • ein gøys av eld;
    • ein gøys av blod;
    • gøysen står
  2. lause ord, rykte;
    kyt;
    Døme
    • gøysen går;
    • det er berre gøys med han

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie