Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

skolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skoltr

Betydning og bruk

hode, skalle eller panne på menneske eller dyr
Eksempel
- slå seg i skolten;
- få en øks i skolten;
- han snudde på skolten
i overført betydning: hode som sete for tanker og forstand;
skalle (1, 2)
Eksempel
- mangle vett i skolten;
- han fikk det ikke inn i skolten
terrengformasjon som ligner en skolt (1);
rund knatt eller knaus

skole 2

verb

Betydning og bruk

gi undervisning;

hodeskalle

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(øvre del av) hode;
haus (1), skolt (1)
skjelett av hode;
kranium

haus

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hauss

Betydning og bruk

hodeskalle;
skolt (1)
Eksempel
- glo så øynene nesten spretter ut av hausen
fjellknatt

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skolt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skoltr

Tyding og bruk

hovud, skalle eller panne på menneske eller dyr
Døme
- slå seg i skolten;
- det verkte i skolten
i overført tyding: hovud som sete for tankar og vit;
skalle (1, 2)
Døme
- ha vett i skolten;
- ho fekk det ikkje inn i skolten
lite, rundt berg (som liknar ein skolt (1));
rund knatt eller knaus

skolle

skolla

verb

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skolla ‘dingle, svinge’

Tyding og bruk

sjå ut til;
synast
Døme
- det skoller for det – det ser ut til det
sjå stor ut;
ruve (3

skjelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skolt

Tyding og bruk

panne (, skalle (;

hjerneskål

Døme

ha ei god skjelte – ha eit godt hovud

hovudskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(øvre del av) hovud;
haus (1), skolt (1)
skjelett av hovud;
kranium

hause

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

hovudskalle (1);
skolt (1) haus (1)
liten bergknatt;
haus (4)

haus

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hauss

Tyding og bruk

hovudskalle (1);
skolt (1)
Døme
- ha vit i hausen
vit, åndsevner, godt hovud
Døme
- det er haus på den guten
hovudstykke på ymse ting;
hovud (4)
liten bergknatt