Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skolere

verb

Opphav

trolig av nederlandsk scholieren; beslektet med skole (1

Betydning og bruk

lære opp, utdanne
Eksempel
  • skolere seg til arbeidet;
  • skolere seg i realfag;
  • organisasjonen skolerer ledere
  • brukt som adjektiv:
    • godt skolerte forskere;
    • hun har en skolert sangstemme

skolering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skolere

Betydning og bruk

det å lære opp eller utdanne
Eksempel
  • etterutdanning og skolering av helsepersonell

Nynorskordboka 1 oppslagsord

skulere, skolere

skulera, skolera

verb

Opphav

truleg av nederlandsk scholieren; samanheng med skule (1

Tyding og bruk

lære opp, utdanne
Døme
  • skulere seg i administrasjon;
  • gå på kurs for å skulere seg;
  • verksemda skulerer dei tilsette
  • brukt som adjektiv:
    • godt skulerte lærarar;
    • ei skulert songrøyst