Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
skjold
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
større flekk
Eksempel
få røde
skjolder
i ansiktet
;
en ku med svarte
skjolder
Artikkelside
skjold
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skjǫldr
, opprinnelig ‘kløyvd trestykke’
Betydning og bruk
plate av tre, metall eller plast med håndtak på innsiden til å dekke seg med i strid
Eksempel
ta imot et hogg med
skjoldet
;
politiet hadde køller og skjold
beskyttelse, vern
Eksempel
være noens
skjold
og verge
våpenskjold
hvelvet dekke eller skall
Eksempel
Norge lå en gang under et
skjold
av is
;
skilpadder har skjold på rygggen
som etterledd i ord som
ryggskjold
Artikkelside
skjolde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage eller sette
skjolder
(
1
I)
Faste uttrykk
skjolde seg
bli skjoldete
Artikkelside
ægide
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
egiˋde
Opphav
gjennom
fransk
égide
og
latin
aegis
;
av
gresk
aigis
‘gudeskjold’
Betydning og bruk
om
greske
forhold
: Zevs’
eller
Pallas Atenes skjold
i overført betydning
:
vern
, førerskap
Eksempel
stå under ens
ægide
Artikkelside
krabbe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krabbi
Betydning og bruk
tibeint krepsdyr med bredt skjold
;
Brachyura
som etterledd i ord som
kongekrabbe
trollkrabbe
taskekrabbe
Faste uttrykk
mate krabbene
kaste opp på grunn av sjøsyke
Artikkelside
buklete
,
buklet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
med
bukler
i
;
ujevn
Eksempel
et
buklete
skjold
;
gamle og buklete glassruter
Artikkelside
skiltvakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
lavtysk
egentlig
‘vaktpost med skjold’
Betydning og bruk
vaktpost foran inngang til offentlig bygning, militærleir
og lignende
Artikkelside
skilt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
skjold
(
2
II)
Betydning og bruk
plate, tavle med opplysning(er)
eller
reklame
Eksempel
reklame
skilt
;
skilt
over døra til en forretning
;
vei
skilt
, trafikk
skilt
metallplate som bæres som legitimasjon
politi
skilt
plate rundt nøkkelhull (og døråpner) på dør
Artikkelside
ecu
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ekyˊ
Opphav
opprinnelig
latin
scutum
‘skjold’
Betydning og bruk
tidligere valutaenhet i EU, avløst av
euro
i 1999
Artikkelside
rustning
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ruste
(
2
II)
Betydning og bruk
pansret uniform med blant annet hjelm, brynje, harnisk og skjold, som krigere bar i eldre tid
Eksempel
en ridder i full
rustning
Artikkelside
Nynorskordboka
20
oppslagsord
skjold
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
skjold
(
2
II)
Tyding og bruk
større flekk
Døme
duken hadde skjoldar etter vasken
;
ei ku med svarte skjoldar
Artikkelside
skjold
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjǫldr
, opphavleg ‘kløyvd trestykke’
Tyding og bruk
plate av tre, metall
eller
plast med handtak på innsida til å dekkje seg med i strid
Døme
ta imot eit hogg med skjoldet
;
politiet var utstyrt med køller og skjold
forsvarar, vern
Døme
du er mitt skjold og verje
våpenskjold
lag som dekkjer
;
skal
Døme
eingong låg Noreg under eit skjold av is
;
sniglar med skjold på ryggen
som etterledd i ord som
ryggskjold
Artikkelside
skjolde
skjolda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage eller setje
skjoldar
(
1
I)
Faste uttrykk
skjolde seg
bli skjoldete
Artikkelside
våpen
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vápn
Tyding og bruk
reiskap
eller
innretning brukt i kamp, krig
eller
til jakt
Døme
børsa er eit vanleg våpen
;
ein kniv kan vere eit farleg våpen
;
løyve til å bere våpen
;
ha mange soldatar under våpen
–
væpna, stridsbudde soldatar
som etterledd i
atomvåpen
handvåpen
jaktvåpen
mordvåpen
stikkvåpen
i
overført tyding
:
ordet var det sterkaste våpenet hans
(del av ei)
forsvarsgrein
, våpenslag
Døme
kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
som etterledd i
flyvåpen
ingeniørvåpen
emblem
,
skjold
(
2
II)
Døme
Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
som etterledd i
byvåpen
kommunevåpen
riksvåpen
Faste uttrykk
leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside
krabbe
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krabbi
Tyding og bruk
tiføtt krepsdyr med breitt og kraftig skjold som dekkjer hovud- og brystpartiet
;
Brachyura
som etterledd i ord som
kongekrabbe
trollkrabbe
taskekrabbe
treanker med steinsøkke
slags heisereiskap
eller
kran
(1)
stakkar
,
tufs
(
1
I)
Faste uttrykk
mate krabben
kaste opp på grunn av sjøsjuke
Artikkelside
ecu
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ekyˊ
Opphav
opphavleg
latin
scutum
‘skjold’
Tyding og bruk
tidlegare valutaeining i EU, avløyst av
euro
i 1999
Artikkelside
escudo
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
eskuˊdo
Opphav
gjennom
spansk
;
frå
latin
scutum
‘skjold’
Tyding og bruk
tidlegare mynteining i Portugal
Døme
1 escudo = 100 centavos
mynteining på Kapp Verde
Artikkelside
aspidistra
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
gresk
aspis
‘skjold’
Tyding og bruk
(stoveplante) av planteslekt i liljefamilien
;
Aspidistra elatior
Artikkelside
aspik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
asˊpik
;
aspikˊ
Opphav
frå
fransk
;
av
gresk
aspis
‘skjold, slange’
Tyding og bruk
klar
gelé
av kjøt-
eller
fiskekraft
Døme
kylling i aspik
Artikkelside
skjoldlus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
insekt i ordenen
nebbmunnar
(i overfamilien Coccoidea) som sit soge fast til planter under eit
skjold
(
2
II
, 4)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100