Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

skive 2

verb

Opphav

norrønt skífa

Betydning og bruk

dele opp i skiver
Eksempel
  • skive opp kaka
Artikkelside

skive 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skífa

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke skåret eller sagd av noe, ofte brukt om mat
    Eksempel
    • han skar agurken i tynne skiver;
    • en skive ost
  2. Eksempel
    • hun spiste en skive med ost;
    • han har alltid skiver med leverpostei i matpakka
  3. flat, oftest rund, gjenstand
    Eksempel
    • bordet var laget av en enorm skive av marmor;
    • en solcelle er en tynn skive av silisium
  4. Eksempel
    • har du hørt den nye skiven deres?
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. lite rotskudd fra tre;
  2. håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
    Eksempel
    • spinne på tein
Artikkelside

skiveformet, skiveforma

adjektiv

Betydning og bruk

som har flat, oftest rund, form;
Artikkelside

skivebrems

substantiv hankjønn

skivebremse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

brems (2, 1) på kjøretøy som virker ved at klosser presses mot en vertikal skive på hjulet;
til forskjell fra trommelbrems
Artikkelside

tallskive

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. skive på klokke eller et annet måleinstrument som er inndelt med tall for å vise for eksempel timer og minutter
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside

rulett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk roulette, diminutiv av roue ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. hasardspill med en kule som ruller på en roterende skive før den lander i et tilfeldig felt
    Eksempel
    • spille rulett
  2. bolle av for eksempel kjøtt- eller fiskefarse rullet inn i kålblad eller lignende
    Eksempel
    • lage vegetariske ruletter

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    • hasardspill med livet som innsats, der en revolver lades med bare én patron, den roterende sylinderen med patronkamrene snurres rundt, og våpenet trekkes av mot eget hode
    • svært risikofylt handling
      • selskap som spiller russisk rulett med naturen
Artikkelside

plate

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plata, gjennom lavtysk; fra gresk platys ‘flat’

Betydning og bruk

  1. tynt, flatt stykke;
    Eksempel
    • plater av bjørkefiner
  2. flate på komfyr eller koketopp til å sette kjele eller stekepanne på
  3. rundt, skiveformet lagringsmedium for musikk;
    musikkutgivelse på slikt medium
    Eksempel
    • spille inn en plate;
    • hun anmeldte plata i avisen

Faste uttrykk

  • hakk i plata
    stadig gjentaking av noe kjent
  • slå en plate
    fortelle en skrøne;
    bløffe
Artikkelside

pille 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin pilula ‘liten kule’

Betydning og bruk

medikament i skive- eller kuleform;
Eksempel
  • pillene hjelper mot hodepine

Faste uttrykk

  • bitter pille
    noe ubehagelig en må finne seg i
    • det ble en bitter pille å svelge;
    • han fikk smake den bitre pillen
  • sukre pillen
    mildne inntrykket av noe ubehagelig
Artikkelside

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Betydning og bruk

  1. liten skive eller kule til å hekte sammen klær med eller til pynt
    Eksempel
    • en vest med blanke knapper;
    • sy i en knapp
  2. kule i topp eller ende på noe
  3. liten tapp på apparat, instrument eller lignende til å aktivere noe
    Eksempel
    • maskinen starter når en trykker på knappen
  4. Eksempel
    • han trykker på en knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på dataskjerm eller lignende
    Eksempel
    • klikke på en av knappene på skjermen med musa
  6. i botanikk: hode (4) med pollen på støvbærer

Faste uttrykk

  • holde en knapp på
    ha mest tro på;
    foretrekke
    • hun holder en knapp på at boligprisene øker
  • knapper og glansbilder
    svært liten betaling
    • ingen kan leve av knapper og glansbilder
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • trykke på de riktige knappene
    gjøre det rette i en viss situasjon
Artikkelside

Nynorskordboka 77 oppslagsord

skive 2

skiva

verb

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

dele opp i skiver
Døme
  • skive opp steika
Artikkelside

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

  1. tynt, flatt stykke skore eller sagd av noko, ofte brukt om mat
    Døme
    • han skar skiver av osten;
    • skjær paprikaen i skiver
  2. Døme
    • han åt to skiver med brunost;
    • ho har alltid tre skiver i matpakka
  3. flat, oftast rund, gjenstand
    Døme
    • bordet var laga av ei enorm skive av granitt;
    • ei solcelle er ei tynn skive av silisium
  4. Døme
    • har du høyrt den nye skiva hans?

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein
Artikkelside

kaste skive

Tyding og bruk

kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
Sjå: skive
Artikkelside

skivje

skivja

verb

Opphav

samanheng med skive (2

Tyding og bruk

  1. kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vatnflata;
    Døme
    • skivje ein stein bortetter vatnet
Artikkelside

skiveforma

adjektiv

Tyding og bruk

som har flat, oftast rund, form;
Artikkelside

skivebremse

substantiv hokjønn

skivebrems

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bremse (1, 1) på køyretøy som verkar slik at klossar blir pressa mot ei vertikal skive på hjulet;
til skilnad frå trommelbremse
Artikkelside

talskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. skive på klokke eller andre måleinstrument som er delt inn med tal for å syne til dømes timar og minutt
  2. om eldre forhold: skive med nummer på telefonapparat
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt vekt, frå lågtysk; av vege (2

Tyding og bruk

  1. i fysikk: kraft som ein lekam i jamvekt verkar på eit underlag med;
    Døme
    • selje fisk, høy etter vekt;
    • mjølsekken held ikkje vekta – er for lett;
    • handelsmannen gav god vekt – litt rikeleg;
    • gå opp, ned i vekt
    • i overført tyding:
      • stupe under vekta av ansvaret
  2. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  3. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
    • idrettsreiskap laga av ei stong med skive(r) i kvar ende
      • lyfte vekter
  4. reiskap (apparat, instrument) til å vege (2 med
    Døme
    • leggje, vege noko på vekta
  5. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 23. september og 22. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  6. i idrett: vektklasse i boksing

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside
Side 1 av 8