Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

skafte

verb

Betydning og bruk

sette skaft på, skjefte

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • knivskaft, økseskaft, riveskaft
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
  4. hul søyle, hult bein på oljeplattform
    Eksempel
    • bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen

Faste uttrykk

  • gå helt av skaftet
    miste besinnelsen; komme ut av kontroll
  • ha hodet på skaftet
    være intelligent, gløgg
  • ha kjeften på skaftet
    ha gode talegaver, lett for å snakke

Nynorskordboka 4 oppslagsord

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;

skafta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som sit på skaft (1 og 3)
    Døme
    • ei skafta øksskjeft;
    • blada er skaftasit på stilker
  2. i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
    Døme
    • høgskafta;
    • langskafta
  3. i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i firskafta

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • knivskaft;
    • riveskaft;
    • økseskaft
  2. del av ein støvel og liknande frå rista og oppover leggen
  3. i botanikk: stilk
  4. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
  5. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform

Faste uttrykk

  • ryke av skaftet
    òg: miste plassen, posten sin

høgskafta

adjektiv

Opphav

jamfør -skafta

Tyding og bruk

som har høgt skaft (2)
Døme
  • høgskafta støvlar