Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

sjokk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

tilstand av kroppslig svekkelse på grunn av en voldsom nervepåkjenning
Eksempel
- han har fått et sjokk etter kollisjonen
sinnsbevegelse på grunn av uventet påkjenning eller ubehagelig opplevelse
Eksempel
- det var et sjokk å få diagnosen;
- hun fikk sjokk da hun hørte prisen

Faste uttrykk

være i sjokk
være sjokkert og oppskaket
de er i sjokk etter ulykken

Artikkelside

sjokke

verb

Opphav

kanskje fra nederlandsk

Betydning og bruk

subbe (, 1), labbe (1)

Eksempel

sjokke rundt i tøfler

Artikkelside

være i sjokk

Betydning og bruk

være sjokkert og oppskaket;

Se: sjokk

Eksempel

de er i sjokk etter ulykken

Artikkelside

anafylaktisk sjokk

Betydning og bruk

alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker fall i blodtrykk og hjertesvikt;

Se: anafylaksi

Eksempel

få anafylaktisk sjokk

Artikkelside

anafylaksi

substantiv hankjønn

Uttale

anafylaksiˊ

Opphav

gjennom fransk anaphylaxie; fra gresk

Betydning og bruk

allergisk reaksjon i flere av kroppens organer

Faste uttrykk

anafylaktisk sjokk
alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker fall i blodtrykk og hjertesvikt
få anafylaktisk sjokk

Artikkelside

ospeløv, ospelauv, aspeløv, aspelauv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løv av osp;

ospeblad

Faste uttrykk

skjelve som et ospeløv
skjelve voldsomt
han var i sjokk og skalv som et ospeløv

Artikkelside

sjokktilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilstand preget av sjokk

Artikkelside

sjokkskadd, sjokkskadet, sjokkskada

adjektiv

Betydning og bruk

som har vært utsatt for sjokk (1);

som har sjokkskade

Artikkelside

sjokkskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade på grunn av sjokk (1)

Eksempel

tre ble sendt til sykehus med sjokkskader etter ulykken

Artikkelside

sjokkere

verb

Opphav

fra fransk; jamfør sjokk

Betydning og bruk

vekke anstøt eller oppsikt;

opprøre, støte

Eksempel

bli sjokkert over noe;
oppførselen hans sjokkerte oss

brukt som adjektiv:
- en sjokkert mine;
- det sjokkerende synet
brukt som adverb:
- sjokkerende dårlig

Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

sjokk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

tilstand av kroppsleg svekking på grunn av fysisk skade eller stor nervepåkjenning
Døme
- få eit lite sjokk av blodtapet;
- få sjokk av meldinga om dødsfallet
sinnsrørsle på grunn av uventa påkjenning eller ubehageleg oppleving
Døme
- det var eit sjokk å bli oppsagd frå arbeidet;
- ho fekk sjokk da ho høyrde prisen