Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

sjøfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folk som har sjøfart til yrke

mønstringskontor

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kontor for mønstring (3) av sjøfolk

mytteri

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk muterie, av gammelfransk muete ‘opprør’; av latin movere ‘sette i rørelse’

Betydning og bruk

samlet opprør mot overordnede, særlig blant soldater, sjøfolk og fanger
Eksempel
  • gjøre mytteri;
  • mytteriet på Bounty

landlov

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lov (2

Betydning og bruk

tillatelse for sjøfolk til å gå i land
Eksempel
  • landlov

landligge

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

opphold i land for sjøfolk og fiskere på grunn av dårlig vær
Eksempel
  • store deler av fiskeflåten har landligge

klassebevissthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevissthet (1) om hvilken samfunnsklasse en tilhører
Eksempel
  • organisasjonen stod bak arbeidet med å reise klassebevisstheten blant sjøfolk

krigsrisikotillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

økonomisk kompensasjon for påkjenning og fare, som blant annet utbetales til besetningen på skip som seiler i et krigsområde;
Eksempel
  • krigsrisikotillegg for sjøfolk i krigsfarvann

klabautermann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

i folketro: skipsnisse som sjøfolk trodde banket i skutesiden for å varsle storm eller ulykke

hyre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk hure ‘leie’

Betydning og bruk

  1. arbeid om bord i skip
    Eksempel
    • hyre;
    • ta hyre
  2. lønn for sjøfolk
    Eksempel
    • få utbetalt full hyre

Faste uttrykk

  • ha sin fulle hyre med
    måtte anstrenge seg det en makter for å greie (noe)

velferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt velferð, i betydning 2 etter engelsk welfare

Betydning og bruk

  1. trygge livsvilkår med hensyn til sosiale goder;
    Eksempel
    • personlig velferd;
    • sette eiendom og velferd på spill
  2. organisert virksomhet for å skape trivsel for en gruppe mennesker, for eksempel soldater, sjøfolk

Nynorskordboka 24 oppslagsord

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn

påmønstring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • påmønstring av sjøfolk

bakk 1, bakke 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og nederlandsk; opphavleg av mellomalderlatin bacca ‘vasskjer’

Tyding og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (lita) skål, fat, mellom anna til matservering for sjøfolk
    Døme
    • krus og bakk

mønstringskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kontor for mønstring (3) av sjøfolk

mytteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk muterie, av gammalfransk muete ‘opprør’; av latin movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

samla opprør mot overordna, særleg blant soldatar, sjøfolk eller fangar
Døme
  • gjere mytteri;
  • mytteriet på Bounty

landlege

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør lege (1

Tyding og bruk

opphald i land for sjøfolk og fiskarar på grunn av dårleg vêr
Døme
  • det vart landlege fleire dagar

landlov

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lov (3

Tyding og bruk

løyve for sjøfolk til å gå i land
Døme
  • få landlov

krigsrisikotillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

økonomisk kompensasjon for påkjenning og fare, som mellom anna blir gjeve til besetningen på skip som segler i eit krigsområde;
Døme
  • krigsrisikotillegg for sjøfolk i krigsfarvatn

klabautermann

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

i folketru: skipsnisse som sjøfolk trudde banka i skutesida for å varsle storm eller ulykke

hyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hure ‘leige’

Tyding og bruk

  1. arbeid på skip
    Døme
    • få hyre;
    • ta hyre
  2. løn for sjøfolk

Faste uttrykk

  • ha si fulle hyre med
    måtte streve hardt for å greie (noko)