Avansert søk

138 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Betydning og bruk

  1. som kommer til slutt
    Eksempel
    • siste året på skolen;
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • siste frist;
    • sende en siste hilsen
    • brukt som substantiv:
      • han har vært syk i det siste
  2. som utgjør resten av noe
    Eksempel
    • røyke siste tobakken
  3. dårligst, lavest
    Eksempel
    • siste sort
  4. nærmest foregående;
    forrige
    Eksempel
    • sist uke;
    • sist vinter;
    • takk for ditt siste brev

Faste uttrykk

  • de siste ting
    forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • jeg skal være den siste til å kritisere
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt; egentlig superlativ av síð

Betydning og bruk

  1. om tid: senest;
    motsatt først
    Eksempel
    • det lovet jeg sist;
    • takk for sist;
    • komme sist av alle;
    • sist, men ikke minst
    • mot slutten
      • sist i september;
      • det ville jeg sist av alt gjøre
  2. bakerst, til slutt
    Eksempel
    • stå sist i rekken
    • dårligst
      • bli sist i konkurransen
  3. nærmest foregående;
    jamfør sistnevnt
    Eksempel
    • den sist nevnte

Faste uttrykk

  • til sjuende og sist
    helt til slutt

gitt, gett

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt sist i setning for å understreke det en sier
Eksempel
  • det skal jeg si deg, gitt!
  • det er travle dager, gitt!

den industrielle revolusjon

Betydning og bruk

hurtig industrialisering som begynte i England sist på 1700-tallet og spredte seg til andre land;

og allting

Betydning og bruk

sist i opplisting: attpåtil, til og med (2);
Sjå: allting
Eksempel
  • du som er gift og allting!

i vår/våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Sjå: vår

synge på siste verset

Betydning og bruk

nærme seg slutten;
Sjå: sist, synge, vers

til sjuende og sist

Betydning og bruk

helt til slutt;
Sjå: sist

de siste ting

Betydning og bruk

som gjelder døden og livet etter døden; som gjelder endetiden;
Sjå: sist

den siste til å

Betydning og bruk

den som har minst grunn til å;
Sjå: sist
Eksempel
  • jeg skal være den siste til å kritisere

Nynorskordboka 79 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke el. siste veka;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

gjel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gil; samanheng med geil (1 og gine

Tyding og bruk

  1. (trong, djup) kløft i berg eller fjell
    Døme
    • eit stygt gjel;
    • gjela vart laga under sist istid
  2. i overført tyding: skilje (1;
    Døme
    • det er eit gjel mellom meiningane deira

i siste omgang

Tyding og bruk

til sist;
Sjå: omgang

møblere om

Tyding og bruk

flytte på møblane slik at dei blir ståande på ein ny måte;
Sjå: møblere
Døme
  • vi har møblert om sidan sist

den industrielle revolusjonen

Tyding og bruk

snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land;

frå først til sist

Tyding og bruk

tvers gjennom, frå byrjing til slutt;
Sjå: først
Døme
  • det var ei fantastisk bok, frå først til sist

og så vidare

Tyding og bruk

sist i opprekning: og meir av det same; fork. osv.;
Sjå: vidare

og allting

Tyding og bruk

sist i opprekning: attpåtil, til og med (2);
Sjå: allting
Døme
  • ha hus og heim og allting!

til sjuande og sist

Tyding og bruk

heilt til slutt;
Sjå: sist