Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

sete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sæti; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. noe til å sitte på;
    sitteplass
    Eksempel
    • setet på en stol;
    • en buss med 40 seter
  2. det å sitte som medlem av en forsamling eller lignende
    Eksempel
    • ha sete i regjeringen
  3. oppholdssted, residens
    Eksempel
    • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
  4. Eksempel
    • være øm i setet
Artikkelside

sparkstøtting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk, etterleddet av støtt ‘stutt, kort’

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

spark 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjelkelignende framkomstmiddel som har sete og lange meier, og som en driver fram ved å sparke fra med en fot mot bakken;
Artikkelside

førersete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete for føreren av et kjøretøy;
til forskjell fra passasjersete

Faste uttrykk

  • sitte/være i førersetet
    bestemme utviklingen;
    ha ledelsen
    • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
    • kommersielle interesser er ikke i førersetet
Artikkelside

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (menneskets indre som sete for) tanker og følelser
    Eksempel
    • guttens sinn var fylt av røverhistorier;
    • få ro i sinnet;
    • være lett, tung til sinns – i godt, dårlig humør;
    • de har ikke noe godt i sinne;
    • være syk på sinnet – sinnssyk
  2. Eksempel
    • ha et heftig, følsomt sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    ha til hensikt
    • de har ikke noe godt i sinne
  • i sinn og skinn
    både åndelig og fysisk; helt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i sine tanker som en holder for seg selv
  • legge seg noe på sinne
    innprente seg, huske på
Artikkelside

sal 2, sadel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Betydning og bruk

  1. sete for rytter på ryggen av et ridedyr
    Eksempel
    • legge sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å legge under bør på ryggen på pakkdyr
  3. særlig på storfe: flekk med avstikkende farge over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene hviler mot øverst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitte fast/trygt i salen
    være trygg i sin maktstilling
    • politikeren sitter fast i salen;
    • vi trodde vi satt trygt i salen
Artikkelside

kateter 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk kathedra ‘sete’

Betydning og bruk

bord og stol for lærer eller foreleser;
jamfør talerstol
Eksempel
  • læreren stod bak kateteret og skrev på tavla;
  • elevene la oppgavene på kateteret foran læreren

Faste uttrykk

  • sitte under noens kateter
    bli undervist av noen
    • tusenvis av ungdommer har sittet under hennes kateter
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha et stort hjerte
    ha omtanke for andre
    • hen har et stort hjerte for samfunnets svake
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • varm om hjertet
    glad, rørt
    • han blir varm om hjerte når det blir snakk om Odda
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

gullstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sete som to personer lager av hendene sine

Faste uttrykk

  • bære/løfte på gullstol
    bære som tegn på heder
    • hun ble båret på gullstol av lagvenninnene;
    • læreren fortjener å bli løftet på gullstol
Artikkelside

bevegelig

adjektiv

Uttale

beveˊgeli

Opphav

av bevege

Betydning og bruk

  1. som kan beveges;
    Eksempel
    • et bevegelig sete;
    • en bevegelig hendel;
    • være lite bevegelig
  2. lett påvirkelig;
    Eksempel
    • et lett bevegelig menneske

Faste uttrykk

  • bevegelige helligdager
    helligdager som ikke faller på samme dato hvert år
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

sete 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sæti; samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. noko til å sitje på;
    sitjeplass
    Døme
    • setet på ein sykkel;
    • ein buss med 40 sete
  2. det å sitje som medlem av ei forsamling og liknande
    Døme
    • ta sete i retten
  3. opphaldsstad, residens
    Døme
    • hovudstaden er sete for dei øvste styresmaktene
Artikkelside

sete 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seta; av sitje

Tyding og bruk

det å sitje;
sitjing
Døme
  • det vart ikkje lange seta
Artikkelside

sete 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -seti; av sitje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sår i seten
Artikkelside

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i kross – òg: vere passiv;
      • sitje som på nåler – vere i nervøs spenning;
      • sitje på – òg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i det – ha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt inne – det var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skot – vere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etter – følgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta
Artikkelside

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

spark 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;
Artikkelside

førarsete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sete for føraren av eit køyretøy;
til skilnad frå passasjersete

Faste uttrykk

  • sitje/vere i førarsetet
    bestemme utviklinga;
    ha leiinga
    • kommunane sit i førarsetet når næringspolitikken skal utformast;
    • vi er i førarsetet når det gjeld jordvern
Artikkelside

regjeringskontor

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontor som regjeringa arbeider frå

Faste uttrykk

  • sitje i regjeringskontora
    ha den øvste utøvande makta i landet
    • partiet har sete i regjeringskontora sidan valet i haust
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
Side 1 av 7