Avansert søk

120 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

sete

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sæti; beslektet med sitte

Betydning og bruk

  1. noe til å sitte på;
    sitteplass
    Eksempel
    • setet på en stol;
    • en buss med 40 seter
  2. det å sitte som medlem av en forsamling eller lignende
    Eksempel
    • ha sete i regjeringen
  3. oppholdssted, residens
    Eksempel
    • hovedstaden er sete for konge, regjering og storting
  4. Eksempel
    • være øm i setet

liggesete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bil, fly, tog: sete (1) til å regulere i hvilestilling

lærdomssete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for institusjon eller sentrum for vitenskapelige studier og forskning;

stolsete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete på stol

stiftsstad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

by der en biskop har sete

stiftsdireksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av stift (2

Betydning og bruk

biskop og fylkesmannen i byen der biskopen har sete

baksete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bakerste sete i bil og buss

spiss-slede, spisslede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smal kjøreslede med sitteplass for én person, med eller uten sete bakpå for kjørekar

wienerstol, wienstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lett stol av bøyd tre med sete av rotting eller formpresset finer

jarlesete, jarlssete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete (3) til en jarl
Eksempel
  • det gamle jarlesetet på Lade

Nynorskordboka 71 oppslagsord

sete 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sæti; samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. noko til å sitje på;
    sitjeplass
    Døme
    • setet på ein sykkel;
    • ein buss med 40 sete
  2. det å sitje som medlem av ei forsamling og liknande
    Døme
    • ta sete i retten
  3. opphaldsstad, residens
    Døme
    • hovudstaden er sete for dei øvste styresmaktene

sete 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt seta; av sitje

Tyding og bruk

det å sitje;
sitjing
Døme
  • det vart ikkje lange seta

sete 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -seti; av sitje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere sår i seten

sitje, sitte

sitja, sitta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt sitja

Tyding og bruk

  1. kvile setet eller bakdelen med overkroppen meir eller mindre oppreist
    Døme
    • sitje på ein stol;
    • katten sit ute på trappa
    • setje seg
      • vil du ikkje sitje?
      • sitje med armane i krossòg: vere passiv;
      • sitje som på nålervere i nervøs spenning;
      • sitjeòg: tvihalde på (noko), dra ut, seinke
    • med avbleikt tyding:
      • sitje og arbeide
  2. stå roleg, vere i kvilestilling
    Døme
    • hønene sit på vaglet;
    • det sat ei fluge i taket
  3. bu, opphalde seg, vere
    Døme
    • sitje att, igjen på skulen;
    • sitje att, igjen med mange barn;
    • sitje i fengsel;
    • nøkkelen sat i låsen;
    • redsla sat i han;
    • han sat heime heile dagen;
    • ho sat på garden så lenge ho levde;
    • lua sat på snei;
    • det sit eit godt hovud på den guten;
    • sitje godt, vanskeleg i detha det godt, vanskeleg økonomisk
  4. vere fast
    Døme
    • slå i ein spikar så han sit;
    • sjukdomen sat lenge i;
    • sigeren sat langt innedet var vanskeleg å vinne
    • i presens partisipp:
      • ha mistanken sitjande på seg
  5. stå føre ei viss verksemd
    Døme
    • sitje i billettluka;
    • sitje i ei nemnd;
    • sitje med makta;
    • sitje på Stortinget
      • den sitjande regjeringa
  6. Døme
    • dressen sit som støypt;
    • sitje som eit skotvere ein fulltreffar, høve framifrå;
    • ei langrennsdrakt som sit etterfølgjer kroppen
  7. slite med jamn bruk
    Døme
    • sitje hol i buksebaken;
    • sitje ned ein sofa

Faste uttrykk

  • sitje inne
    vere i fengsel
  • sitje med
    ha eller disponere noko
  • sitje modell
  • sitje ned
    setje seg ned
  • sitje oppe
    vere oppe om natta

sitje fast/trygt i salen

Tyding og bruk

ha ei trygg maktstode;
Sjå: sal
Døme
  • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
  • ho trudde ho sat trygt i salen

mase

masa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mase med matlaging heile dagen
  2. formane tidt og ofte;
    kome med inntrengjande ynske, bøn eller liknande;
    Døme
    • ho masa på dei for å få dei til å vere stille;
    • barna masar om søtsaker;
    • dei masa seg til å få vere lenge oppe
  3. Døme
    • nei, no har vi sete her og masa alt for lenge

Faste uttrykk

  • mase seg ut
    trøytte seg ut

lærdomssete

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for institusjon eller sentrum for vitskaplege studium og forsking;
jamfør sete (1, 3)

kateter 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av gresk kathedra ‘sete’

Tyding og bruk

bord og stol for lærar eller førelesar;
jamfør talarstol

karmslede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

slede med sete og ryggstø

kveldsete

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør sete (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: tid ein sit oppe frå mørket kjem til leggjetid