Bokmålsordboka
toseter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toseter | toseteren | tosetere | toseterne |
Betydning og bruk
sofa, bil, fly eller lignende med sete til to personer;
til forskjell fra treseter
Eksempel
- hun kjørte rundt i en liten, rask toseter;
- det satt allerede to karer i toseteren