Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

  1. plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
  2. det å være seksuelt avholdende;
    det å ikke ha sex
    Eksempel
    • hun levde i ufrivillig sølibat

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat

sølibatkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav (særlig innenfor den katolske kirke) om at geistlige skal leve i sølibat

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomlalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

  1. plikt til å leve ugift (særleg for katolske prestar)
  2. det å vere seksuelt fråhaldande;
    det å halde seg frå å ha sex
    Døme
    • han levde i frivillig sølibat

sølibatær

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller liknar sølibat

sølibatkrav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krav (særleg i den katolske kyrkja) om at geistlege skal leve i sølibat