Bokmålsordboka
ugift
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ugift | ugift | ugifte | ugifte |
Betydning og bruk
som ikke er gift (2
Eksempel
- være ugift;
- ugifte kvinner og menn
- brukt som substantiv:
- både ektepar og ugifte
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ugift | ugift | ugifte | ugifte |