Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 4 oppslagsord

rydje

rydja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

reinske, få or vegen, fjerne;
rø, rydde (1)
Døme
- rydje loftet for mus, plassen for folk;
- rydje i hagen om våren – rake lauv osv.;
- rydje kvister av treet – hogge, skjere
- i overført tyding:
  rydje bort all tvil
gjere ryddig, setje ting på plass, ordne (opp);
rydde (2)
Døme
- rydje låven;
- rydje i stova, på hybelen;
- rydje av bordet
bryte (opp), planere, stelle i stand, dyrke;
rydde (3)
Døme
- rydje veg – brøyte;
- rydje ny jord;
- rydje seg ein buplass

Faste uttrykk

rydje opp i
setje ein stoppar for (misbruk eller liknande);
sanere
rydje or vegen
drepe (nokon)
rydje ut
gjere ende på, tyne

urødd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje rudd (til dyrking eller liknande)

Døme

urudd mark

urydda

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje rudd (til dyrking eller liknande)

Døme

urudd mark

urudd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje rudd (til dyrking eller liknande)

Døme

urudd mark