Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ri inn

Betydning og bruk

temme, dressere (hest) til ridedyr;
Se: ri

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Betydning og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekkdyr, ridedyr eller kløvdyr;
    Equus caballus
    Eksempel
    • kjøre med hest og vogn;
    • sitte til hest;
    • slite som en hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Eksempel
    • er det merr eller hest?
  3. i sjakk: springer (1)
    Eksempel
    • slå med hesten
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Eksempel
    • en motor på 100 hester;
    • en 100 hesters motor
  6. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner visse dyr
  7. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner mennesker
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner gjenstander

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn
  • ikke ti ville hester
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikke ti ville hester skal få meg til å gjøre det
  • komme seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter et nederlag
    • det var godt å komme seg opp på hesten igjen og levere en god kamp
  • satse på feil hest
    gå inn for noe som viser seg å bli mislykket
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
  • trojansk hest
    • (opphavlig om den hule trehesten som grekerne gjemte seg i slik at de kunne bli brakt skjult inn i Troja) fiendtlig person, gruppe eller element som fins i hemmelighet og som kan vise seg å være farlig for omgivelsene
    • skadelig programkode som er skjult i et legitimt dataprogram

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr mens det beveger seg
    Eksempel
    • ri (på) en hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikke den dagen han salerhan er sen i vendingen
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gjerdet, på gelenderet;
    • ri på hvelvet
    • i overført betydning:
      • ri på en motebølge, popularitetsbølgedra fordel av
  3. Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?

Faste uttrykk

  • ri inn
    temme, dressere (hest) til ridedyr
  • ri stormen av
    komme gjennom en storm ved å ligge på været; også: overvinne vanskeligheter

ridehest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som er dressert og brukt til ridedyr

bukgjord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjord (1) i sele til å spenne omkring buken på kjøre- eller ridedyr

Nynorskordboka 5 oppslagsord

ridedyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

jamfør ridehest

ri inn

Tyding og bruk

temje, dressere til ridedyr;
Sjå: ride

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
    Døme
    • kløvsal;
    • pakksal
  3. ryggdekke
  4. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  5. festebøyel for til dømes elektriske leidningar
  6. oppbøygd lag i berg eller malmlag

Faste uttrykk

  • sitje fast i salen
    ha ei trygg maktstode
  • vippe av salen
    òg: felle ein motstandar

ride, ri 2

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr (og styre det framover);
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri (på) ein hest;
    • ri i galopp;
    • han rir ikkje den dagen han salarhan er sein i vendinga
    • i presens partisipp:
      • ridande politi
  2. sitje skrevs over noko;
    Døme
    • ri på gjerdet, gelenderet;
    • ri på båtkvelven;
    • ri overdette på sida
  3. Døme
    • det rir meg som ei mare
  4. segle, ferdast på (sjø, bølgje)
    Døme
    • ri (på) ei motebølgje, popularitetsbølgje;
    • ri for ankerliggje for anker (i storm);
    • ri stormen av, ri av ein stormkome gjennom ein storm med å liggje på vêret; vinne over vanskar
  5. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ri inn
    temje, dressere til ridedyr

bukgjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjord (1, 1) i sele kring buken på køyre- eller ridedyr