Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

provins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • besøke de sørligste provinsene
  2. del av landet som ligger langt fra hovedstaden
    Eksempel
    • hun bor ute i provinsen
  3. administrativt område;
    Eksempel
    • Norge ble en provins under Danmark
  4. geologisk område
    Eksempel
    • sedimentære provinser

provinshovedstad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

største eller viktigste by i en provins (1)

provinsby

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(liten) by utenfor hovedstaden;
by som ligger i utkanten;
jamfør provins (2)

provençaler

substantiv hankjønn

Uttale

provansaˊler; provangsaˊler

Opphav

av fransk Provence; av latin provincia ‘provins’

Betydning og bruk

person fra landskapet Provence i Sør-Frankrike

provinsiell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller gjelder en provins
    Eksempel
    • en provinsiell kystby
  2. Eksempel
    • provinsiell selvgodhet

parmaskinke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av stedsnavnet Parma, provins i Italia

Betydning og bruk

lettsaltet, urøykt og lufttørket spekeskinke

landskap

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig av lavtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘forhold i et land, landsdel’

Betydning og bruk

  1. mindre område som utgjør en naturlig avgrenset enhet med tanke på natur, planteliv eller lignende
    Eksempel
    • et åpent og øde landskap;
    • det vakre landskapet;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført betydning: omgivelser, miljø
    Eksempel
    • det politiske landskap
  3. stort lokale som ikke er oppdelt i rom
  4. Eksempel
    • de har et landskap over sofaen
  5. om eldre eller utenlandske forhold: landsdel, provins (1)

guvernør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av gresk

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: person som styrer en landsdel, provins, koloni
  2. i USA: folkevalgt leder for administrasjonen i hver enkelt delstat

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: stedfortreder for statssjef eller sentralregjering i en provins eller et land

Nynorskordboka 9 oppslagsord

provins

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • besøkje dei sørlegaste provinsane
  2. del av landet som ligg langt frå hovudstaden
    Døme
    • dei bur ute i provinsen
  3. administrativt område;
    Døme
    • Noreg vart ein provins under Danmark
  4. geologisk område
    Døme
    • sedimentære provinsar

provinshovudstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

største eller viktigaste by i ein provins (1)

provençalar

substantiv hankjønn

Uttale

provansaˊlar; provangsaˊlar

Opphav

av fransk Provence; av latin provincia ‘provins’

Tyding og bruk

person frå distriktet Provence i Sør-Frankrike

provinsiell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til i eller gjeld ein provins
    Døme
    • ein provinsiell kystby
  2. Døme
    • provensielle haldningar

provinsby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(små)by utanfor hovudstaden;
by som ligg i utkanten;
jamfør provins (2)

parmaskinke

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet av stadnamnet Parma, provins i Italia

Tyding og bruk

lettsalta, urøykt og lufttørka spekeskinke

landskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg av lågtysk lantschop; jamfør norrønt landskapr ‘tilhøve i eit land, landsdel’

Tyding og bruk

  1. avgrensa område som utgjer ein einskap med omsyn til natur, planteliv eller liknande
    Døme
    • eit audt og ope landskap;
    • nyte det skiftande landskapet på turen;
    • huset glir fint inn i landskapet
  2. i overført tyding: omgjevnader, miljø
    Døme
    • det politiske landskapet
  3. stort lokale som ikkje er delt inn i rom
  4. Døme
    • ho stiller ut landskap
  5. om eldre eller utanlandske forhold: landsdel, provins (1)

guvernør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: person som er øvste leiar for landsdel, provins, koloni eller liknande
  2. i USA: folkevald leiar for administrasjonen i ein delstat

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

i eldre tid: embetsmann som styrte ein provins eller eit land på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering