Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

prosedere

verb

Opphav

fra latin ‘skride fram’

Betydning og bruk

i jus: føre en sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    bruke (noe) som argument

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt

prosedere på

Betydning og bruk

bruke (noe) som argument;

høyesterettsadvokat, høgsterettsadvokat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for advokater med rett til å prosedere for Høyesterett

sakførsel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å føre en rettslig sak;
det å prosedere
Eksempel
  • få fri sakførsel av det offentlige

frifinnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å frifinne
Eksempel
  • forsvareren la ned påstand om full frifinnelse;
  • prosedere på frifinnelse

prosesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; beslektet med prosedere

Betydning og bruk

høytidelig opptog
Eksempel
  • gå i prosesjon

Nynorskordboka 5 oppslagsord

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fransk, av latin processus ‘framskriding’; jamfør prosedere

Tyding og bruk

  1. kontinuerleg rekkje av endringar;
    utviklingsgang, omdanning
    Døme
    • kjemiske prosessar
  2. Døme
    • truge med prosess
  3. rettargangsmåte;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrensa serie av elektroniske inngrep eller handlingar

Faste uttrykk

  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre

prosedere på

Tyding og bruk

argumentere mot;
påstå;
Sjå: prosedere
Døme
  • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

prosesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med prosedere

Tyding og bruk

høgtidsam vandring i eit ordna, festkledd følgje;
høgtideleg festtog
Døme
  • gå i prosesjon

sakførsel

substantiv hankjønn

sakførsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å føre ei rettsleg sak;
det å prosedere
Døme
  • få fri sakførsel av det offentlege