Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
292 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

per

preposisjon

Opphav

fra latin ‘gjennom, over, for’

Betydning og bruk

  1. med, ved hjelp av, gjennom;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • sende pakken per båt;
    • sende noe per ekspress;
    • få melding per telefon
  2. for hver;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • kr 50 per person;
    • kr 160 per time
  3. i samsvar med;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per definisjon
  4. på et bestemt tidspunkt;
    forkortet pr.
    Eksempel
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt foran debitors navn eller foran postene på kreditorsiden;
    forkortet pr.;
    motsatt an (2)

Faste uttrykk

  • per omgående
    straks
Artikkelside

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn;
    • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

pluss 3

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

tidscerteparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

certeparti der en betaler per tidsenhet;
Artikkelside

tidslønn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lønn som er fastsatt etter arbeidstiden (for eksempel per time);
til forskjell fra akkordlønn
Artikkelside

tidsbefraktning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk time charter

Betydning og bruk

avtale der frakten med skip skal betales per tidsenhet og ikke etter reisen eller lasten
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • gi et sannere bilde av noe
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær;
    • legg de letteste gjenstandene øverst
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

per

preposisjon

Opphav

frå latin ‘gjennom, over, for’

Tyding og bruk

  1. med, med hjelp av, gjennom;
    forkorta pr.
    Døme
    • sende pakkene per båt;
    • sende noko per ekspress;
    • få melding per telefon;
    • selje per kontant
  2. for kvar;
    forkorta pr.
    Døme
    • kr 50 per person;
    • kr 140 per time
  3. i samsvar med;
    forkorta pr.
    Døme
    • per definisjon
  4. på eit visst tidspunkt;
    forkorta pr.
    Døme
    • per 1. mars
  5. i eldre bokføring: brukt føre namnet til debitor eller føre postane på kreditsida;
    forkorta pr.;
    motsett an (2)

Faste uttrykk

  • per omgåande
    straks
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

timebestilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reservasjon av time (1, 5) hos frisør, lege eller liknande
Døme
  • frisørsalongen har timebestilling per telefon
Artikkelside

varmeeffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grad av effekt varmen har;
produsert eller forbrukt varmeenergi per tidseining (målt i watt)
Artikkelside

tidsløn, tidslønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn som er fastsett etter arbeidstida (til dømes per time);
til skilnad frå akkordløn
Artikkelside

tidsfrakting

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk time charter

Tyding og bruk

avtale der frakta med skip skal betalast per tidseining, utan omsyn til reisa eller lasta;
Artikkelside

tidscerteparti

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

certeparti der ein betaler per tidseining;
Artikkelside

stykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som stykke (1

Tyding og bruk

eksemplar;
forkorta stk.
Døme
  • bestille tre stykk billettar

Faste uttrykk

  • per stykk
    for kvart eksemplar;
    for kvart stykke
    • det kostar ti kroner per stykk
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside