Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

pedagogisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med pedagogikk å gjøre
    Eksempel
    • pedagogiske metoder;
    • pedagogisk litteratur;
    • ta pedagogisk utdanning
  2. lett å forstå
    Eksempel
    • en pedagogisk forklaring

rettleder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som rettleder;
    Eksempel
    • pedagogisk rettleder
  2. håndbok med praktiske opplysninger
    Eksempel
    • rettleder for utforming av byrom

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i flertall lekˊtorer eller lektoˊrer

Opphav

fra latin , av legere ‘lese’

Betydning og bruk

lærer som har mastergrad eller tilsvarende, og som har pedagogisk utdanning

kateket

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk katekhetes ‘lærer’

Betydning og bruk

lekperson, med teologisk og pedagogisk utdanning, som har ansvaret for undervisningsarbeidet i en menighet

knusktørr

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tørr som knusk;
    svært tørr
    Eksempel
    • det er knusktørt i skogen nå
  2. i overført betydning: svært tørr (6)
    Eksempel
    • språket er knusktørt og pedagogisk

førskole

substantiv hankjønn

Opphav

av før (3

Betydning og bruk

spesielt pedagogisk tilbud siste året før den obligatoriske barneskolen;
jamfør barnehage

barnehageassistent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person uten pedagogisk utdanning som arbeider i barnehage;
til forskjell fra barnehagelærer

øvingslærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer som veileder lærerstudenter i praktisk pedagogisk virksomhet

upedagogisk

adjektiv

Betydning og bruk

ikke eller lite pedagogisk
Eksempel
  • et upedagogisk kursopplegg

skolepsykolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som driver med pedagogisk-psykologisk rådgiving i skolen, særlig i grunnskolen

Nynorskordboka 16 oppslagsord

pedagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har med pedagogikk å gjere
    Døme
    • pedagogiske metodar;
    • ta pedagogisk utdanning
  2. lett å forstå
    Døme
    • ei pedagogisk forklaring

lektor

substantiv hankjønn

Uttale

lekˊtor, i fleirtal lekˊtorar eller lektoˊrar

Opphav

frå latin , av legere ‘samle, lese’

Tyding og bruk

lærar som har mastergrad eller tilsvarande, og som har pedagogisk utdanning

klartenkt, klårtenkt

adjektiv

Tyding og bruk

som tenkjer klart;
Døme
  • ein klartenkt og kunnskapsrik mann;
  • framstillinga var både klartenkt og pedagogisk

kateket

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk katekhetes ‘lærar’

Tyding og bruk

lekperson (1), med teologisk og pedagogisk utdanning, som har ansvaret for undervisningsarbeidet i ein kyrkjelyd

førskole, førskule

substantiv hankjønn

Opphav

av før (3

Tyding og bruk

spesielt pedagogisk tilbod siste året før den obligatoriske barneskulen;
jamfør barnehage
Døme
  • starte førskule;
  • gå i førskulen

barnehageassistent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person utan pedagogisk utdanning som arbeider i barnehage;
til skilnad frå barnehagelærar

øvingslærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som rettleier lærarstudentar i praktisk pedagogisk verksemd

upedagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

pedagogisk dårleg
Døme
  • ein upedagogisk måte å undervise på

skoleinspektør, skuleinspektør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. før 1969: person som var pedagogisk rådgjevar og hadde tilsynet med arbeidet i alle folkeskulane i ein kommune;
    jamfør skolesjef
  2. frå 1969: særskild stilling under skulesjefen i ein større kommune

skolepsykolog, skulepsykolog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv med pedagogisk-psykologisk rådgjeving i (grunn)skulen