Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjort’, opprinnelig ‘som lukter av spon’

Betydning og bruk

  1. ubehagelig dunst;
    damp fra noe som blir stekt, eller som er varmt eller kokende
    Eksempel
    • osen fra kjøkkenet forpestet hele huset
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. sotaktig røyk fra lampe, lys eller lignende
      • som etterledd i ord som
      • kullos

os 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt óss; trolig samme opprinnelse som latin os ‘munn’

Betydning og bruk

  1. sted der en elv renner ut i vann eller sjø;
  2. sted der en elv renner ut av en innsjø
  3. langt smalt sund

ose

verb

Opphav

av os (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det oser av klærne som tørker
  2. lukte sterkt og vondt;
    Eksempel
    • han oser av brennevin
  3. i overført betydning: bære sterkt preg av;
    være full av;
    Eksempel
    • hun oste av selvgodhet
  4. Eksempel
    • lampa oser

oral

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin os ‘munn’

Betydning og bruk

som gjelder munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som dannes ved at luftstrømmen bare passerer gjennom munnen

øse 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av os (2

Betydning og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. åpning i dam (1, 2) der vannet kan ledes inn i en renne

matos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)

munning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør munne

Betydning og bruk

  1. ytterste eller nederste del eller ende, særlig av elv, fjord eller dal;
  2. ytre ende av et rør, særlig av løp på skytevåpen
    Eksempel
    • munningen på en revolver

kullos, kølos

substantiv hankjønn

Opphav

av kull (2 og os (1

Betydning og bruk

eldre betegnelse for karbonmonoksid

elveos

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utløp av elv;
jamfør os (2
Eksempel
  • trange sund og elveos kan ha svak is

osmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Betydning og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os

Nynorskordboka 19 oppslagsord

os 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt spánósa ‘nygjord’, opphavleg ‘som luktar av spon’

Tyding og bruk

  1. ubehageleg dunst;
    damp frå noko som blir steikt, eller som er varmt eller kokande
    Døme
    • os frå kjøkenet
      • som etterledd i ord som
      • matos
  2. tett og kvelande røyk frå lampar, lys eller liknande
      • som etterledd i ord som
      • kolos

os 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt óss; truleg same opphav som latin os ‘munn’

Tyding og bruk

  1. stad der ei elv renn ut i vatn eller sjø;
  2. stad der ei elv renn ut av ein innsjø
  3. langt smalt sund

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet

ose

osa

verb

Opphav

av os (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det oser av kleda som tørkar
  2. lukte sterkt og vondt;
    Døme
    • han oser av brennevin
  3. i overført tyding: bere sterkt preg av;
    vere full av;
    stråle ut
    Døme
    • ho oste av forakt
  4. Døme
    • lampa oser

oral

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin os ‘munn’

Tyding og bruk

som gjeld munnen

Faste uttrykk

  • oral språklyd
    språklyd som blir laga med at utandingslufta berre passerer gjennom munnen

øse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av os (2

Tyding og bruk

  1. munning i elv eller bekk;
  2. opning for vatnet i ein dam (1, 2)

matos

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk matlukt;
jamfør os (1, 1)

osmium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk osme ‘lukt’

Tyding og bruk

hardt og sprøtt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 76;
kjemisk symbol Os

bekkeos

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

os (2 i ein bekk
Døme
  • halde seg unna regulerte vatn og opne bekkeoser

utløp, utlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne ut;
    høve til å renne ut;
    Døme
    • la vatnet få utløp
  2. stad der noko renn ut;
    Døme
    • utløpet har tetna til;
    • utløpet av elva
  3. lei ut i ope farvatn
    Døme
    • båten sokk midt i utløpet
  4. (høve til) fritt spelerom, utfalding
    Døme
    • la sinnet få utløp;
    • utløp for energien sin