Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ordklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med likeartet bøyning, samme funksjon i setningen og ofte visse felles trekk i betydning
Eksempel
  • ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

bøyningsending, bøyingsending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ending som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsending
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending

substantivere

verb

Betydning og bruk

omdanne ord av en annen ordklasse til substantiv (for eksempel ‘skriving’ av ‘skrive’)

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

(ord i en) ordklasse som kan stå sammen med (bestemt og ubestemt) artikkel, og som ikke kan gradbøyes, navnord
Eksempel
  • ord som ‘Per’, ‘stein’, ‘gull’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ er substantiv

bøyningsendelse, bøyingsendelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsendelse
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsendelse

Nynorskordboka 4 oppslagsord

ordklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: gruppe av ord med same slags bøying, sams syntaktisk funksjon og ofte visse sams drag i tydinga
Døme
  • ordklasser som substantiv, adjektiv og verb

substantivere

substantivera

verb

Tyding og bruk

lage substantiv av eit ord frå ei anna ordklasse
Døme
  • substantivere «å skrive» til «skriving»

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv

bøyingsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ending som dannar ei bøygd (3 form av ordet ho står til, og som ikkje har innverknad på kva ordklasse ordet høyrer til;
til skilnad frå avleiingsending
Døme
  • i ‘bilar’ er ‘ar’ ei bøyingsending