Bokmålsordboka
substantivere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å substantivere | substantiverer | substantiverte | har substantivert | substantiver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| substantivert + substantiv | substantivert + substantiv | den/det substantiverte + substantiv | substantiverte + substantiv | substantiverende |
Betydning og bruk
omdanne ord av en annen ordklasse til substantiv (for eksempel ‘skriving’ av ‘skrive’)