Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

oppdratt, oppdradd

adjektiv

Opphav

av oppdra

Betydning og bruk

som er lært opp til å oppføre seg på en bestemt måte
Eksempel
  • godt oppdratte mennesker

oppdra

verb

Opphav

etter tysk erziehen; etter latin educare

Betydning og bruk

lære (barn) opp til å oppføre seg på en bestemt måte og rette seg etter normene i miljøet de vokser opp i;
oppfostre;
jamfør oppdratt
Eksempel
  • oppdra barna sine strengt;
  • de var oppdratt til å hjelpe hverandre;
  • oppdra ungdommer til å bli geriljakrigere
  • brukt som adjektiv
    • filmen har en oppdragende virkning

sparsommelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være sparsom (1)
Eksempel
  • bli oppdratt til måtehold og sparsommelighet

veloppdragen

adjektiv

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

oppdratt til høflig framferd, som opptrer fint og sømmelig
Eksempel
  • et veloppdragent barn

oppdragelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å oppdra eller bli oppdratt;
    oppfostring
    Eksempel
    • oppdragelsen av barna
  2. det å kunne oppføre seg bra;
    Eksempel
    • ha god oppdragelse;
    • mangle oppdragelse

kollektivitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være kollektiv (2, 1)
Eksempel
  • være oppdratt til kollektivitet

barnetro, barnetru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tro, livssyn som en er oppdratt i
Eksempel
  • holde fast på barnetroen;
  • miste barnetroen

Nynorskordboka 2 oppslagsord

oppdradd, oppdratt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ;
(om person) opplært, seda, oppdregen
Døme
  • ein haug med oppdradde røter;
  • borna er oppdradd til å leike ute

oppdra, oppdrage

oppdraga

verb

Opphav

etter tysk erziehen etter; latin educare

Tyding og bruk