Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

omstille

verb

Betydning og bruk

endre, tilpasse
Eksempel
  • omstille økonomien;
  • omstille hjernen tilbake til hverdagen

Faste uttrykk

  • omstille seg
    tilpasse seg nye forhold
    • omstille seg til et nytt yrke

omstille seg

Betydning og bruk

tilpasse seg nye forhold;
Eksempel
  • omstille seg til et nytt yrke

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

omstillingsevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å omstille seg
Eksempel
  • markedets krav til omstillingsevne

omstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun fikk for liten tid til omstilling

endringsvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilje til å omstille seg
Eksempel
  • bli motivert til nytenking og endringsvilje

omstillingsvanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å omstille seg

omstillingsproblem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

problem med å omstille seg
Eksempel
  • mange innvandrere har omstillingsproblemer

Nynorskordboka 9 oppslagsord

omstille

omstilla

verb

Tyding og bruk

endre, tilpasse
Døme
  • omstille verksemda mot eit grønt skifte

Faste uttrykk

  • omstille seg
    tilpasse seg nye tilhøve
    • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

omstille seg

Tyding og bruk

tilpasse seg nye tilhøve;
Sjå: omstille
Døme
  • ein lærar må omstille seg frå det eine faget til det andre

omstillingsvanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske med å omstille seg

distanseløpar, distanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho skal omstille seg frå sprintar til distanseløpar;
  • løypa favoriserer distanseløparane

endringsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å omstille seg
Døme
  • dei har ikkje synt den naudsynlege endringsviljen

omstillingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å omstille seg
Døme
  • vise ei imponerande omstillingsevne

omstillingsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med å omstille seg
Døme
  • førebyggje omstillingsproblem

omstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei omstilling må skje snart