Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

munk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munkr, trolig gjennom gammelengelsk, fra middelalderlatin; av gresk mónakhos, opprinnelig ‘eneboer’, av monos ‘alene’

Betydning og bruk

  1. mann som er opptatt i en klosterorden;
    jamfør nonne
  2. gråbrun fugl i sangerfamilien;
    Sylvia atricapilla

kloster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammelengelsk og lavtysk kloster; fra latin claustrum ‘avlukke’, av claudere ‘stenge’

Betydning og bruk

  1. hus der et samfunn av munker eller nonner holder til
    Eksempel
    • et gammelt kloster;
    • besøke et katolsk kloster
  2. samfunn av munker eller nonner
    Eksempel
    • klosteret eide store jordeiendommer

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • holde seg for seg selv;
      stenge seg ute fra verden

uinnviet, uinnvia, uinnvidd, uinnvigd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er viet
    Eksempel
    • en uinnviet munk
  2. som er uvitende om (noe som er kjent bare i visse kretser);
    som ikke er innviet
    Eksempel
    • forklare konkurransen så også uinnvidde seere forstår den
    • brukt som substantiv:
      • spøken var uforståelig for uinnvidde

gå i kloster

Betydning og bruk

Sjå: kloster
  1. bli munk eller nonne
  2. holde seg for seg selv;
    stenge seg ute fra verden

dominikanermunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nonne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nunna; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. kvinne som er tatt opp i en klosterorden;
    jamfør munk (1)
  2. sommerfuglen barskognonne

trappist

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk etter klosteret La Trappe i Normandie

Betydning og bruk

munk eller nonne av en orden med streng askese og livsvarig taleforbud, utgått fra cistercienserne

abbed

substantiv hankjønn

Opphav

av latin abbas, opprinnelig arameisk abba ‘far, munk’; jamfør norrønt abbáti, ábóti

Betydning og bruk

leder (1) for et kloster for munker

karmelittmunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

birgittinermunk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 20 oppslagsord

munk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munkr, truleg gjennom gammalengelsk, frå mellomalderlatin; av gresk mónakhos, opphavleg ‘einebuar’, av monos ‘aleine’

Tyding og bruk

  1. mann som er teken opp i ein klosterorden;
    jamfør nonne (1)
  2. gråbrun fugl i songarfamilien;
    Sylvia atricapilla

cisterciensar

substantiv hankjønn

Uttale

sistersienˊsar

Opphav

av latin Cistercium; etter namnet på staden Citeaux i Frankrike der ordenen vart grunnlagt

Tyding og bruk

kloster

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt klaustr, gjennom gammalengelsk og lågtysk kloster; frå latin claustrum ‘stengsel’, av claudere ‘stengje’

Tyding og bruk

  1. hus der eit samfunn av munkar eller nonner held til
    Døme
    • eit gammalt kloster;
    • vitje eit katolsk kloster
  2. samfunn der munkar eller nonner lever etter sams reglar
    Døme
    • klosteret åtte fleire gardar

Faste uttrykk

  • gå i kloster
    • bli munk eller nonne
    • halde seg for seg sjølv;
      stengje seg ute frå verda

gå i kloster

Tyding og bruk

Sjå: kloster
  1. bli munk eller nonne
  2. halde seg for seg sjølv;
    stengje seg ute frå verda

klosterlovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovnad ein må gje før ein kan bli teken opp som munk eller nonne

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!

fransiskanarmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dominikanarmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klosterbror, klosterbroder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som er teken opp i ein klosterorden;

augustinarmunk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk