Bokmålsordboka
birgittinermunk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en birgittinermunk | birgittinermunken | birgittinermunker | birgittinermunkene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en birgittinermunk | birgittinermunken | birgittinermunker | birgittinermunkene |