Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Betydning og bruk

tro på flere guder;

motsatt monoteisme

monoteistisk

adjektiv

Uttale

monote-isˊtisk

Betydning og bruk

som gjelder monoteisme

Eksempel

islam, kristendommen og jødedommen er monoteistiske religioner

monoteist

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊt

Betydning og bruk

tilhenger av monoteisme

Nynorskordboka 2 oppslagsord

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;

til skilnad frå panteisme og polyteisme

polyteisme

substantiv hankjønn

Uttale

polite-isˊme

Opphav

jamfør poly- og teisme

Tyding og bruk

tru på fleire gudar;

motsett monoteisme