Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

misse 1

verb

Opphav

norrønt missa; beslektet med mis- og miss (3

Betydning og bruk

misse 2

verb

Opphav

av engelsk miss; samme opprinnelse som misse (1

Betydning og bruk

særlig i idrett: ikke greie;
ikke treffe, bomme
Eksempel
  • misse på et straffespark;
  • hopperen misset i satsen

miste

verb

Opphav

norrønt mist, av misse; i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk

Betydning og bruk

  1. ikke lenger ha;
    rote bort, tape
    Eksempel
    • miste nøklene;
    • miste håret;
    • miste synet;
    • miste foreldrene sine;
    • miste håpet;
    • miste oversikten;
    • vi har ingen tid å miste;
    • de mister motet;
    • de mistet alt de eide i brannen;
    • tre personer har mistet livet
  2. komme for sent til
    Eksempel
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste seg selv
    tape eller svekke egen personlighet eller identitet

miss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør misse (2

Betydning og bruk

særlig i idrett: glipp, feil, bomskudd
Eksempel
  • det var en ren miss;
  • få mål etter en miss i forsvaret;
  • en stygg miss

kermesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk ker(k)misse; jamfør -mess

Betydning og bruk

folkefest (opprinnelig årlig fest på innvielsesdagen til en kirke) med utendørs marked i visse land

Nynorskordboka 11 oppslagsord

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste andlet
    oppleve (offentleg) skam
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

misse 2

missa

verb

Opphav

av engelsk miss; same opphav som miste

Tyding og bruk

særleg i idrett: ikkje greie;
ikkje treffe, bomme
Døme
  • misse på straffesparket;
  • korleis kunne han misse på den sjansen?

miss 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør misse (2

Tyding og bruk

særleg i idrett: glepp, feil, bomskot
Døme
  • heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene;
  • eg angrar på vedtaket, det var ein miss

kermesse

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk ker(k)misse; jamfør -mess

Tyding og bruk

folkefest (opphavleg årleg fest på innviingsdagen til ei kyrkje) med utandørs marknad i visse land

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. sløse bort, øydeleggje
    Døme
    • spille tida med snakk
    • i perfektum partisipp:
      • spilt møde
  2. Døme
    • spille mjølk;
    • spille høy
    • i perfektum partisipp, etter engelsk:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gataseie opp frå husrom;
    • setje på portengje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisafå prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på endesnu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn pågjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetenepå omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øllage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp motgjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje segsige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte

pust 1

substantiv hankjønn

Opphav

av puste

Tyding og bruk

  1. det å puste (1);
    ande (I,1 og 2);
    Døme
    • tung pust;
    • halde, dra, misse pusten;
    • hive etter pusten
  2. stutt kvild (1, pause
    Døme
    • ein pust i bakken

fortape

fortapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

Døme
  • fortape retten sin

Faste uttrykk

  • fortape seg i
    bli (for) sterkt oppteken av
    • fortape seg i minne;
    • fortape seg i detaljar

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

forlise

forlisa

verb

Opphav

frå lågtysk, av nederlandsk opphavleg ‘tape’; etterleddet samanheng med laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forlise alt ein eig
  2. lide skipbrot;
    Døme
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • forliste sjømenn
  3. gå til grunne;
    gå i oppløysing
    Døme
    • familien forliste
    • brukt som adjektiv
      • eit forlist ekteskap