Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
misse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
missa
;
beslektet
med
mis-
og
miss
(
3
III)
Betydning og bruk
miste
Artikkelside
misse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
miss
;
samme opprinnelse som
misse
(
1
I)
Betydning og bruk
særlig
i idrett
: ikke greie
;
ikke treffe, bomme
Eksempel
misse
på et straffespark
;
hopperen
misset
i satsen
Artikkelside
miste
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mist
, av
misse
;
i betydingen ‘komme for sent’ etter engelsk
Betydning og bruk
ikke lenger ha
;
rote bort, tape
Eksempel
miste
nøklene
;
miste
håret
;
miste
synet
;
miste
foreldrene sine
;
miste
håpet
;
miste
oversikten
;
vi har ingen tid å
miste
;
de mister motet
;
de
mistet
alt de eide i brannen
;
tre personer har mistet livet
komme for sent til
Eksempel
miste
bussen
Faste uttrykk
miste ansikt
oppleve (offentlig) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
miste seg selv
tape eller svekke egen personlighet eller identitet
Artikkelside
miss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
jamfør
misse
(
2
II)
Betydning og bruk
særlig i idrett: glipp, feil, bomskudd
Eksempel
det var en ren
miss
;
få mål etter en
miss
i forsvaret
;
en stygg
miss
Artikkelside
kermesse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
ker
(
k
)
misse
;
jamfør
-mess
Betydning og bruk
folkefest (opprinnelig årlig fest på innvielsesdagen til en kirke) med utendørs marked i visse land
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
miste
,
misse
1
I
mista, missa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
missa
,
i tydinga ‘kome for seint’ frå
engelsk
;
samanheng
med
miss
(
2
II)
og
mis-
Tyding og bruk
ikkje lenger ha
;
rote bort, tape
Døme
miste
paraplyen
;
miste
håret
;
miste livet
;
miste
pusten
;
miste
interessa
;
miste
foreldra sine
;
vi har inga tid å
miste
;
mange mistar jobben no
;
ho mista alt ho åtte i brannen
;
dei har mista kontrollen
kome for seint til
Døme
miste
bussen
Faste uttrykk
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
miste seg sjølv
tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet
Artikkelside
misse
2
II
missa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
miss
;
same opphav som
miste
Tyding og bruk
særleg i
idrett
: ikkje greie
;
ikkje treffe, bomme
Døme
misse på straffesparket
;
korleis kunne han misse på den sjansen?
Artikkelside
miss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
misse
(
2
II)
Tyding og bruk
særleg
i
idrett
: glepp, feil, bomskot
Døme
heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene
;
eg angrar på vedtaket, det var ein miss
Artikkelside
kermesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ker
(
k
)
misse
;
jamfør
-mess
Tyding og bruk
folkefest (opphavleg årleg fest på innviingsdagen til ei kyrkje) med utandørs marknad i visse land
Artikkelside
spille
2
II
spilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spilla
Tyding og bruk
sløse bort, øydeleggje
Døme
spille tida med snakk
i
perfektum partisipp
:
spilt møde
misse
(
1
I)
,
søle
(
2
II)
,
øyde
(
3
III)
Døme
spille mjølk
;
spille høy
i
perfektum partisipp
, etter
engelsk
:
Faste uttrykk
gråte over spilt mjølk
sørgje fåfengt over noko
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
eigenleg
kausativ til
sitje
Tyding og bruk
plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad
;
flytte
Døme
setje
maten på bordet
;
setje
skoa i gangen
;
setje
kua på båsen
;
setje
på gata
–
seie opp frå husrom
;
setje
på porten
–
gje avskil, seie opp
plante
(
2
II)
setje
poteter, gulrot
;
setje garn, snarer
;
setje
nokon i fengsel
fø
setje
barn til verda
skyte inn
setje
pengar i banken
;
setje
noko på prent
;
setje
noko i avisa
–
få prenta noko i avisa
skrive
setje
namnet sitt under noko
;
setje
alt inn på noko
;
setje
alle krefter inn
satse
,
våge
(
2
II)
setje
50 kr på ein hest
misse
(
1
I)
setje
livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
huset på ende
–
snu opp ned på, lage oppstyr
;
setje
fyr på
;
setje
ein på glid
;
setje
barn på
–
gjere gravid
;
setje
skrekk, mot i nokon
;
setje
noko igjennom
;
setje
sinna i kok
;
setje
vondt på folk
setje
seg i gjeld
;
setje
i brann
;
setje
over potetene
–
på omnen for å koke dei
;
setje
over styr
danne
(
1
I)
,
lage
(
3
III)
Døme
setje
flekk på duken
;
setje
musikk til eit dikt
;
setje
deig, øl
–
lage i stand til gjæring
;
setje
sjøbein
;
setje
trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
setje
noko ut i livet
;
setje
folk i arbeid
setje
seg i rørsla, i sving, til motverje
;
setje
seg opp mot noko(n)
;
stormen sette inn for fullt
;
setje
i gang
;
setje
i å gråte, le
krysse
(
1
I)
setje
over elva
;
setje
opp mot
–
gjere motstand, protestere mot (nokon)
;
setje
på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
setje
ein i land
;
setje
ein over sundet
gni
,
stryke
Døme
setje
noko inn med olje, tjøre
byggje
(
1
I
, 1)
,
reise
(
2
II)
Døme
setje
opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre
(
4
IV)
,
leie
(
3
III)
,
skikke
(2)
Døme
setje
ein på faret
;
setje
ein inn i noko
;
setje
hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
setje
noko(n) høgt
;
setje
pris på
avtale
(
2
II)
,
fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
slå
(
2
II)
Døme
setje
på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
setje
nokon til ein jobb, ei oppgåve
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet, retten er sett
nemne, peike ut
setje
ned ei nemnd
i
refleksivt
uttrykk
Døme
ho sette seg (ned)
;
det sette seg verk i såret
;
fyllinga må få tid til å
setje
seg
–
sige tettare saman
;
setje
seg høge mål
;
setje
seg inn i
;
setje
seg imot
;
setje
seg til bords
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg,
eller
som eit vilkår
;
tenk om, enn om
;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (
på grunn av
forsøming
og liknande
)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko)
;
setje i beit; målbinde
;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram
;
òg: hevde
setje
fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak
;
i
overført tyding
: bruke, yte
setje
inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft
;
plassere
setje i eit skrik
;
setje
i nokon ei skrøne
setje om
omsetje
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt
;
ordne
, stille opp
setje
opp håret, eit reknestykke
;
setje
opp eit dokument, eit teaterstykke
;
setje
opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte
;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
;
samle
setje
saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko)
;
òg: spreie
setje
ut rykte
Artikkelside
pust
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
puste
Tyding og bruk
det å
puste
(1)
;
ande (I,1 og 2)
;
andedrag
Døme
tung pust
;
halde, dra, misse pusten
;
hive etter pusten
stutt
kvild
(
1
I)
, pause
Døme
ein pust i bakken
pustar
Artikkelside
fortape
fortapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
forspille
,
misse
(
1
I
, 1)
Døme
fortape retten sin
Faste uttrykk
fortape seg i
bli (for) sterkt oppteken av
fortape seg i minne
;
fortape seg i detaljar
Artikkelside
forsetje
,
forsette
forsetja, forsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
setje gale
;
forleggje
;
misse
(
1
I)
,
tape
(
2
II)
Døme
forsetje
saksa
øyde opp, sløse bort
Døme
forsetje
pengane
føre, drive ut or kurs
Døme
skipet vart forsett
setje i knipe
;
presse (hardt)
;
gå hardt på
;
plage
(
2
II)
;
pine
(
2
II)
Døme
myggen er åt å
forsetje
meg
forgjere
;
ta makta over
Døme
bli forsett av redsle
Artikkelside
forlise
forlisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
nederlandsk
opphavleg
‘tape’
;
etterleddet
samanheng
med
laus
Tyding og bruk
tape
(
2
II)
,
misse
(
1
I)
Døme
forlise alt ein eig
lide skipbrot
;
gå under
,
havarere
Døme
skipet forliste
brukt som adjektiv
forliste sjømenn
gå til grunne
;
gå i oppløysing
Døme
familien forliste
brukt som adjektiv
eit forlist ekteskap
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100