Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

med det samme

Betydning og bruk

med én gang;
straks;
Se: det, samme
Artikkelside

på røde rappen

Betydning og bruk

med det samme;
Se: rapp, rød
Artikkelside

på flekken

Betydning og bruk

med det samme;
med en gang;
straks;
Se: flekk, på
Eksempel
  • bli oppsagt på flekken;
  • hun slo til på flekken
Artikkelside

i samme slengen

Betydning og bruk

samtidig, med det samme en er i gang;
Se: sleng
Artikkelside

på minuttet

Betydning og bruk

med det samme;
presis;
Se: minutt
Artikkelside

på sekundet

Betydning og bruk

med det samme;
presis;
Se: sekund
Eksempel
  • hun takket ja på sekundet;
  • han møter alltid på jobb på sekundet
Artikkelside

sekund 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, forkorting av pars minuta secunda ‘annen forminskelsesgrad’

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ av et minutt;
    symbol s;
    forkortet sek
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder
  2. svært kort stund;
    Eksempel
    • jeg er der om to sekunder
  3. vinkelenhet som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ av en grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • hun trakk seg som kandidat i siste sekund
  • på sekundet
    med det samme;
    presis
    • hun takket ja på sekundet;
    • han møter alltid på jobb på sekundet
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse, sving, kast
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving;
    • få sleng på noe – få dreis, skikk på;
    • bukser med sleng – med vide bein
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • ha en egen sleng på noe

Faste uttrykk

  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside

samme

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Betydning og bruk

  1. som er identisk med noe som er nevnt eller underforstått
    Eksempel
    • bruke samme dressen dag etter dag;
    • det hendte samme dag;
    • de fortsatte på samme måte
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det samme om igjen;
      • takk, det samme!
  2. som er som før;
    Eksempel
    • du er samme gutten;
    • verden er den samme overalt;
    • tilstanden var den samme
  3. som en har, bruker eller gjør sammen;
    Eksempel
    • bo under samme tak;
    • gå samme vei;
    • de kjørte med samme fart
  4. om tid: brukt for å uttrykke at noe skjer samtidig
    Eksempel
    • i samme stund;
    • på samme tid

Faste uttrykk

  • gå for det samme
    ikke gjøre noe fra eller til
  • i det samme
    i samme øyeblikk;
    samtidig
    • i det samme kom naboen over tunet
  • med det samme
    med én gang;
    straks
  • være det samme
    ikke ha noe å si;
    komme ut på ett
Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. politisk radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

med det same

Tyding og bruk

med éin gong;
straks;
Sjå: same
Artikkelside

på sekundet

Tyding og bruk

med det same;
presis;
Sjå: sekund
Døme
  • ho takka ja på sekundet;
  • bussen kom på sekundet
Artikkelside

sekund 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, forkorting for pars minuta secunda ‘andre minkingsgrad’

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ minutt;
    symbol s;
    forkorta sek
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund
  2. svært kort stund;
    Døme
    • eg er klar om to sekund
  3. vinkeleining som svarer til ¹⁄₃₆₀₀ grad

Faste uttrykk

  • i siste sekund
    så vidt tidsnok;
    i siste liten
    • møtet vart avlyst i siste sekund
  • på sekundet
    med det same;
    presis
    • ho takka ja på sekundet;
    • bussen kom på sekundet
Artikkelside

spotpris

substantiv hankjønn

Uttale

spåtˊt-

Opphav

førsteleddet frå engelsk ‘punkt’, jamfør on the spot ‘med det same’

Tyding og bruk

pris på ei vare (særleg i kraftmarknaden) som blir levert neste døgn
Døme
  • spotprisen på straum
Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
    • eg har det på tunga
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
  • tale i tunger
    under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre;
    seie motstridande ting
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjere ei sak
    • han røysta nei og vart tunga på vekstskåla
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (1

Tyding og bruk

  1. slengjande rørsle, kast, sving
    Døme
    • gjere ein sleng med foten;
    • få sleng på bilen i ein sving;
    • bukse med sleng – bukse som er vid nedantil
  2. særmerkt stil
    Døme
    • ha ein sleng på noko
  3. liten hop, slump;
    Døme
    • attpåsleng;
    • ettersleng;
    • mellomsleng

Faste uttrykk

  • i same slengen
    med det same ein er i gang;
    på éin gong;
    samstundes
    • dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt
Artikkelside

rapp 3

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som rapp (4; jamfør rappe (2

Faste uttrykk

Artikkelside

omgåande

adjektiv

Opphav

jamfør tysk (mit) umgehend(er Post) ‘(med) tilbakevendande (post)'

Tyding og bruk

  1. med det same
    Døme
    • omgåande hjelp blir prioritert
  2. brukt som adverb: straks
    Døme
    • slike spørsmål skal omgåande rettast til sjefen
  3. som går utanom (ei hindring);
    jamfør omgå
    Døme
    • han gjer ei omgåande rørsle mot venstre

Faste uttrykk

  • per omgåande
    straks
Artikkelside

nikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nikke

Tyding og bruk

det å nikke (1)
Døme
  • gje nokon eit lite nikk

Faste uttrykk

  • vere på nikk med
    kjenne nokon reint overflatisk så ein berre helsar med det same ein går forbi
Artikkelside
Side 1 av 3