Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
156 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, etter guden Maius

Betydning og bruk

årets femte måned
Eksempel
  • i mai måned;
  • de første dagene i mai;
  • Norge fikk egen grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside

maie

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte med løv’; fra lavtysk meien, med foreldet betydning ‘nyutsprunget løv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. tid der det blir lysere og varmere;
    årstid mellom vinter og sommer (som i Norge omfatter månedene mars, april og mai)
    Eksempel
    • det ble tidlig vår i år;
    • ha bursdag om våren;
    • hun ble født i fjor vår;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren
  2. i overført betydning: gryende og oppblomstrende fase;
    Eksempel
    • huske tilbake til sin ungdoms vår;
    • det ventes en ny vår for teateret
  3. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres
Artikkelside

vårregn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

regn om våren
Eksempel
  • mildt vårregn i mai
Artikkelside

vårmåned

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av vårens måneder
Eksempel
  • vårmånedene mars, april og mai
Artikkelside

ultimo

adverb

Opphav

fra latin, av ultimus ‘sist’

Betydning og bruk

  1. i siste tredel av en måned;
    jamfør medio og primo (3
    Eksempel
    • brevet ble sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag for verdipapirer: siste hverdag i måneden;
Artikkelside

sus i serken

Betydning og bruk

fart og liv;
Se: serk, sus
Eksempel
  • korpset lagde sus i serken på 17. mai
Artikkelside

komme til verden

Betydning og bruk

bli født;
Eksempel
  • hun kom til verden i mai
Artikkelside

tjueniende

adjektiv

Betydning og bruk

som er nummer 29 i en rekkefølge;
ordenstall til 29
Eksempel
  • 29. mai
Artikkelside

spiss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. skarp, kvass ende;
    Eksempel
    • spissen på pila
  2. fremste del av noe
    Eksempel
    • gå i spissen av 17. mai-toget
  3. person som utmerker seg;
    Eksempel
    • spissene innenfor arbeiderbevegelsen
  4. i fotball: angrepsspiller som spiller i fremste rekke i laget
    Eksempel
    • den beste spissen på laget;
    • hun spilte spiss for Brann
  5. skjerpende smakstilsetning
    Eksempel
    • maten var god, men manglet den lille ekstra spissen

Faste uttrykk

  • i spissen for
    i ledelsen av;
    i brodden for
    • stå i spissen for protestene
  • sette en spiss på
    gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
    • kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
  • sette på spissen
    drive til ytterste konsekvens;
    framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
    • han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

mai

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, etter guden Maius

Tyding og bruk

den femte månaden i året
Døme
  • i mai månad;
  • dei første dagane i mai;
  • Noreg fekk eiga grunnlov 17. mai 1814
Artikkelside

maie

maia

verb

Opphav

gjennom eldre dansk ‘pynte (kyrkjer, hus) med lauv’; frå lågtysk meien, med forelda tyding ‘nysprotte lauv’

Faste uttrykk

  • maie seg ut
    spjåke seg til
Artikkelside

vårregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regn om våren
Døme
  • mildt vårregn i mai
Artikkelside

vårmånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av månadene om våren
Døme
  • vårmånadene mars, april og mai
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár

Tyding og bruk

  1. tid der det blir lysare og varmare;
    årstid mellom vinter og sommar (som i Noreg femner om månadene mars, april og mai)
    Døme
    • våren kom seint i år;
    • neste vår skal vi gifte oss;
    • glede seg til våren;
    • lengte etter våren;
    • plante blomstrar om våren
  2. i overført tyding: gryande og blomstrande fase;
    Døme
    • møbelfabrikken kan få ein ny vår
  3. i astronomi: tid frå vårjamdøgn til sommarsolsnu
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0°C og 10 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vår
    våren ein er inne i (eller som nyleg har vore)
    • ho skal konfirmere seg i vår
Artikkelside

syttandemaitog, 17. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog (1) med norske flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai;
Døme
  • barna i syttandemaitoget ropte ‘hurra!’
Artikkelside

tvilling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tvi- og tvenn

Tyding og bruk

  1. kvar av to som er fødde i same fødselen
    Døme
    • dei to er tvillingar;
    • dei fekk tvillingar
  2. kvar av to like gjenstandar eller fenomen som høyrer i hop eller opptrer saman
    Døme
    • p og tvillingen b er dei lettaste lukkelydane våre
  3. svoll (1) under huda nedst i ryggen
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tvillingane (mellom 21. mai og 21. juni)
    Døme
    • ho er tvilling
Artikkelside

førstemaitog, fyrstemaitog, 1. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opptog (med flagg, parolar osv.) på den internasjonale arbeidardagen 1. mai
Døme
  • gå i førstemaitog
Artikkelside

ultimo

adverb

Opphav

frå latin, av ultimus ‘sist’

Tyding og bruk

  1. i siste tredjedelen av ein månad;
    jamfør primo (3 og medio
    Døme
    • brevet vart sendt ultimo mai
  2. om forfallsdag på verdipapir: siste kvardagen i månaden;
Artikkelside

tjueniande

adjektiv

Tyding og bruk

som er nummer 29 i ei rekkjefølgje;
rekkjetal til 29
Døme
  • 29. mai
Artikkelside