Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

lydløs, lydlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke gir fra seg en lyd;
Eksempel
  • lydløse skritt
  • brukt som adverb:
    • fuglen fløy lydløst

Nynorskordboka 4 oppslagsord

lydlaus, ljodlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje gjev frå seg nokon lyd;
Døme
  • lydlause steg
  • brukt som adverb:
    • fuglen flaug lydlaust

stilne

stilna

verb

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. bli roleg eller rolegare
    Døme
    • vinden stilna av;
    • trafikken stilna utover kvelden
  2. få til å bli still;
    Døme
    • dei prøvde å stilne kritikarane
  3. bli lydlaus;
    Døme
    • songen stilna brått

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    som ikkje rører seg;
    Døme
    • dei seglde på stille hav
    • brukt som adverb:
      • han søv stilt i senga
  2. utan bråk og uro;
    Døme
    • ein still og fredeleg stad;
    • det var heilt stilt i huset
    • brukt som adverb:
      • elva rann stilt;
      • eg prøvde å gå stilt i trappa
  3. Døme
    • ho er så still og alvorleg;
    • eg bad ei still bøn om at det måtte gå bra
  4. Døme
    • han var den stillaste og mest smålåtne av syskena

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • i det stille
    i løynd
  • still interessent
    person som skyt pengar inn i ei verksemd utan å vere aktivt med i drifta;
    sleeping partner
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering
  • stillaste vatnet har djupaste grunnen
    den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte eller den som har mest gøymt i seg
  • stå stilt for nokon
    ikkje greie å tenkje;
    ikkje greie å kome på noko
    • no står det heilt stilt for meg

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld