Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

lune 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnet

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig lune
  2. Eksempel
    • ved et skjebnens lune kom de seg unna
  3. Eksempel
    • beskrive med atskillig lune
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

lune 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘månefase, skiftande huglag’; frå latin luna ‘måne’, etter trua på at månen påverkar sinnet

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i godt lune
  2. Døme
    • få eit lune;
    • det er vel berre eit lune
  3. Døme
    • skildre noko med lune
Artikkelside