Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

lugg 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig opprinnelig ‘noe som henger slapt ned’

Betydning og bruk

hår som henger ned i pannen
Eksempel
  • ha lys lugg;
  • klippe bare luggen;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside

lugg 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

lugg 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å lugge
Artikkelside

lugge

verb

Opphav

av lugg (1

Betydning og bruk

  1. rykke, rive i håret
    Eksempel
    • ungene lugget hverandre
  2. rykke, gå ujevnt
    Eksempel
    • skiene lugget i utforkjøringene
  3. bite ujevnt
    Eksempel
    • saksa lugger
  4. Eksempel
    • lugge ugress;
    • lugge åkeren
Artikkelside

hårlugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hår (2) som henger ned i pannen;
Eksempel
  • klippe hårluggen kort
Artikkelside

pannelugg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frisyre med lugg (1 som henger ned i pannen;
Eksempel
  • hun kler panneluggen godt
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

lugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg opphavleg ‘noko som heng slapt ned’

Tyding og bruk

hår som heng ned i panna
Døme
  • klippe berre luggen;
  • ha lys lugg;
  • ta hesten i luggen
Artikkelside

lugg 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lugg (3

Tyding og bruk

ullsokk med sole til bruk i tørrsnø
Artikkelside

lugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lugg (1; jamfør slugg (1

Tyding og bruk

(dyr med) stor og tjukk kropp;
Døme
  • ein lugg av ein fisk
Artikkelside

lugge

lugga

verb

Opphav

av lugg (1

Tyding og bruk

  1. rykkje, rive i håret
    Døme
    • ungane lugga kvarandre
  2. rykkje, gå ujamnt
    Døme
    • det lugga under skia
  3. bite ujamt
    Døme
    • saksa luggar
  4. røske opp ugras og liknande;
    Døme
    • lugge ugras;
    • lugge åkeren
Artikkelside

hårlugg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hår (2) som heng ned i panna;
Døme
  • klippe hårluggen kortare
Artikkelside

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; same opphav som tott (1

Tyding og bruk

  1. einskild tråd eller del i tvinna snor eller reip
  3. særleg i norrøn litteratur: kort forteljing (ofte som ein del av ei soge);
    bolk, avsnitt (av lovbok, dikt eller liknande)
  4. Døme
    • den nasjonale tåtten i rørsla
  5. slag (2, art, hått, natur, lag, hug(drag);
    Døme
    • det er god tått i han;
    • vere av rette tåtten;
    • vere like både i hått og tått;
    • ha slik tått til musikken
Artikkelside