Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; samme opprinnelse som legal

Betydning og bruk

  1. trofast mot en person, en gruppe, en institusjon eller en sak;
    motsatt illojal
    Eksempel
    • en lojal venn;
    • være lojal overfor partiet;
    • lojale tilhengere
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter forskriftene
  2. Eksempel
    • lojale undersåtter

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Betydning og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eget land
  2. glødende tilhenger av eget distrikt, egen idrettsklubb eller lignende

patriotisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være stolt av og lojal mot eget land;
  2. sterk støtte og begeistring (for noe i eget miljø)
    Eksempel
    • et tiltak som skaper lokal patriotisme

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med

lojalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være lojal
Eksempel
  • kreve lojalitet av medarbeiderne

lojalitetskonflikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indre konflikt når en er tvunget til å velge hvem eller hva en ønsker å være lojal (1) mot
Eksempel
  • barn som kommer i en lojalitetskonflikt mellom læreren og foreldrene

kollegial

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til et kollegium;
    som gjelder kolleger
  2. Eksempel
    • kollegial opptreden

illojal

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

som handler mot eller strider mot vedtatte avtaler eller forpliktelser overfor andre;
som ikke er lojal
Eksempel
  • illojal oppførsel;
  • illojale ansatte;
  • beskytte redelige næringsdrivende mot illojal konkurranse

trofast, trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Betydning og bruk

  1. pålitelig, lojal, svikløs
    Eksempel
    • en trofast natur, ektefelle, venn
  2. Eksempel
    • et trofast publikum

dobbeltagent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er agent (2) for to stater samtidig, men som bare er lojal mot den ene

Nynorskordboka 11 oppslagsord

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

  1. trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
    motsett illojal
    Døme
    • ei lojal veninne;
    • dei var lojale mot arbeidsplassen;
    • lojale veljarar
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
  2. Døme
    • lojale undersåttar

patriotisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere stolt av og lojal mot eige land;
  2. sterk støtte og entusiasme (for noko i eige miljø)
    Døme
    • styrkje samhald og lokal patriotisme

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

lydig, lydug

adjektiv

Opphav

av lyde (1

Tyding og bruk

villig til å lyde (1, 3);
som rettar seg etter påbod og autoritetar;
Døme
  • vere lydig mot foreldra;
  • lydige barn
  • brukt som adverb:
    • hunden følgde lydig med

lojalitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere lojal
Døme
  • krevje lojalitet av medarbeidarane

lojalitetskonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

indre konflikt når ein er tvinga til å velje kven eller kva ein ynskjer å vere lojal (1) mot
Døme
  • barna kom i ein lojalitetskonflikt mellom skulen og heimen

kollegial

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eit kollegium;
    som gjeld kollegaer
  2. Døme
    • kollegial støtte

illojal

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

som handlar mot eller strir mot vedtekne avtaler eller føresetnader;
som ikkje er lojal
Døme
  • ei illojal handling;
  • illojale tilsette;
  • dei skulda grannelandet for illojal konkurranse

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein trufast tenar, ven, ektemake;
    • vere trufast mot nokon;
    • møte trufast opp dag etter dag;
    • vente trufast
  2. fast, vedhaldande
    Døme
    • eit trufast publikum

trulyndt, trulynt

adjektiv

Tyding og bruk