Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

lingua franca

substantiv intetkjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

fra italiensk, opprinnelig ‘frankisk språk’

Betydning og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i korsfarertiden, brukt omkring Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom personer som ikke har felles morsmål, for eksempel fransk som diplomatspråk

lingo

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør lingua franca

Betydning og bruk

særspråk brukt av en bestemt gruppe mennesker eller innenfor et bestemt emne, fag eller lignende;

kreolspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som har utviklet seg fra et pidginspråk, og som har blitt morsmål for en gruppe mennesker;
Eksempel
  • det franskbaserte kreolspråket i Haiti

koiné, koine

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og dannet tale
    Eksempel
    • Det nye testamentet ble skrevet på koiné
  2. fellesspråk, fellesdialekt;

kreolsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av kreolsk (2

Betydning og bruk

språk som har utviklet seg fra et pidginspråk, og som har blitt morsmål for en gruppe mennesker;

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lingua franca

substantiv inkjekjønn

Uttale

linˊgva franˊgka

Opphav

frå italiensk, opphavleg ‘frankisk språk’

Tyding og bruk

  1. blandingsspråk som oppstod i krossferdtida, brukt kring det indre Middelhavet
  2. språk brukt i kommunikasjon mellom menneske som ikkje har sams morsmål, til dømes fransk som diplomatspråk

lingo

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør lingua franca

Tyding og bruk

særspråk brukt av ei bestemt gruppe menneske eller innanfor eit bestemt emne, fag eller liknande;

kreolspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som har utvikla seg frå eit pidginspråk, og som har vorte morsmål for ei gruppe menneske; jamfør lingua franca og pidgin;
Døme
  • kreolspråka i Vestindia;
  • mange kreolspråk har ord av germansk og romansk opphav

kreolsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kreolsk (2

Tyding og bruk

språk som har utvikla seg frå eit pidginspråk, og som har vorte morsmål for ei gruppe menneske;

koiné, koine

substantiv hankjønn

Uttale

kå-ineˊ

Opphav

av gresk ‘felles’

Tyding og bruk

  1. gresk administrasjonsspråk i hellenistisk tid, delvis også brukt i litteratur og danna tale
    Døme
    • Det nye testamentet vart skrive på koiné
  2. fellesspråk, fellesdialekt;