Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

legitimere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

gjøre lovlig;
godtgjøre sin rett til noe
Eksempel
  • legitimere et forhold;
  • legitimere sine krav

Faste uttrykk

passtvang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at en trenger pass (3 for å legitimere seg i visse utland eller når en skal passere visse grenser;
motsatt passfrihet

legitimere seg

Betydning og bruk

bevise identiteten sin ved hjelp av legitimasjon (2);

legitimasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. det å legitimere (seg)
  2. papir (5) som stadfester hvem en er
    Eksempel
    • be om legitimasjon

legitimering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å legitimere
Eksempel
  • legitimering av politisk propaganda;
  • legitimering av okkupasjon

Nynorskordboka 5 oppslagsord

legitimere

legitimera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

gjere lovleg;
godtgjere at noko er rettkome
Døme
  • legitimere ei handling;
  • legitimere ein urett

Faste uttrykk

passtvang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein treng pass (3 for å legitimere seg i visse utland eller når ein skal passere visse grenser;
motsett passfridom

legitimasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. det å legitimere (seg)
  2. Døme
    • postfunksjonæren har plikt til å be om legitimasjon

legitimering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å legitimere
Døme
  • legitimering av historiske krav på eit område

legitimere seg

Tyding og bruk

prove identiteten sin med legitimasjon (2);